I går kveld gikk sola ned. Sånn som det pleier. Det ble etter hvert mørkt. Stappende mørkt. Sånn som det blir om høsten når du har glemt at natta er svart her i nord mye av året. Og katta glimret med sitt fravær.

Yoda ble ett år i august. Foreløpig er han utekatt kun på dagtid. Han legger seg velvillig på badet hver kveld. Etter å ha fått kveldsmat så klart. Slik som andre unger. I går var han borte. Med tidligere ervervet og bloggnevnt skade friskt i minne forvandlet matmor seg raskt til crazy-cat-lady igjen.

Ut på trappa og rope. Sikkert 17 ganger. Ingen Yoda. Så hører vi plutselig et kattevræl av typen hannkatt i slåsskamp utafor. Crazy-cat-ladyen var raskt på med hodelykt og sko. Utstyrt med gåstav «styrtet» hun ut. Hu er ikke så lett til beins, da vettu. Alt er relativt.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg fant katt med en gang. En diger gul branne av en hannkatt som lurte rundt hushjørnet. Yoda var ikke å se. Gulkatten forsvant motvillig. Han skjønte nok at det var lurt selv om han ikke var ferdig med oppdraget sitt.

Delvis uti veien og med kattemat i ene handa og kjeppen i andre fortsatte matmora letinga. Hvor hadde pinglekatta gjort av seg? Yppet til kamp hadde han tydeligvis selv om han ikke var å se. Ikke svarte’n da jeg ropte heller. Borte vekk.

Plutselig så var pelsdotten der. Og lurte på hva jeg drev med. Dukket opp av intet. Om han i det hele tatt lærte noe som helst av forrige opplevelse med skade og tur til veterinær er noe usikkert. Denne gangen hadde han i alle fall gjemt seg for fienden, virker det som. Like hel er’n i alle fall.

Og helt tydelig tilbake ved fronten.

“Kake”