I går var det søndag og dermed søndagstur for friluftsheidi og småbrukeren. Nok en gang var det nærskogen som skulle besøkes og vi bestemte oss for en sti som vi ikke hadde gått på leeeenge. Undertegnede husker at deler av ruta ble foretatt for to år siden, da oppkjøringa til Glittertind-stuntet krevde både bakker og kilometer og steinete og bratte stier ble brukt som testrute. Men ut over det så fant vi både nye hogstfelt, «nyplantinger» som hadde blitt høye trær, masse nye skilt, hvilebenker og forskjellig som vi aldri hadde sett før.
Skogen i nærheten her inneholder mange stier. Og flere kulturminner av tidligere bebodde teiger, industri langs elva og ikke minst menneskelige byggverk av ulike slag. Både denne søndagsturen og forrige hadde slikt noe å by på.
Plutselig fikk jeg øye på en statsminister og nobelprisvinner også. Nedi berget sto jo ingen ringere enn selveste Sir Winston Churchill! Jeg måtte jo nedom ham og gi han en liten smask! Litt fordi han var en viktig brikke i alliansen mot Hitler under andre verdenskrig. Og litt som et «pek» for hans i etterkant påpekte rasisme og kvinnefientlighet. Blant annet.
Og jeg kan berolige alle med at ingen steinskulpturer ble skadet i stuntet. Og småbrukeren ble langt fra sjalu. Han var fotograf og ellers full av stormkjøkken-kaffe og -kanelsnurrer 😉.
Smask!
Der sto’n plutselig nedi bakken.
Ligger i sola og venter på at kaffen skal koke.
Stenbua.
Når dørhåndtaket er et kunstverk…
Å ligge i lyngen, i dette tilfellet mest i gresset, er en yndet hobby og ikke en ubetydelig ingrediens i en søndagstur 😉
Bloksberg. Fra forrige helgs søndagstur.
Herlig tur og herlig SMASK! 😀
🙂