Jeg kommer ikke til å anbefale noen annen kur heller, så det er sagt med en gang. Og i alle fall ikke denne!
Jeg er ei pingle! Rett og slett en skikkelig feiging. I går ble jeg utsatt for noe som pingler slett ikke takler. Jeg var hos spesialist og sjekka avløpet. Mitt eget altså. Ikke det som rørleggeren tar seg av.
Dette kalles koloskopi. Det eneste bra med det ordet er at det går an å uttale det. Hva det betyr? Skrekk og gru.
Det begynte for ei uke sida. Ikke spis korn og frø, hverken i brød eller bær. Og ikke multivitaminer. Ok. Det fiksa jeg i grunn greit. Måtte bare huske å be om sushi uten sesamfrø på fredagen. Ekte i-landsproblematikk med andre ord. Alt ok.
Så kom søndag. Og der var slankinga i gang. Ingen mat. Ikke fast føde i det hele tatt, faktisk. Og de flytende greiene jeg fikk lov å drikke skulle være såkalt klare. Ingen fløte i kaffen, for å si det sånn. Frokosten ble derfor te og eplejuice.
Allerede her begynte jo maskina mi å protestere. Slappheten slo inn etter sånn ca 2 timer. Og med migrenen lurende i bakgrunnen fra omtrent da, og usikker på om migrenemedisin egentlig var innafor å ta, ja slik gikk jo timene.
Middagen besto av klar kyllingbuljong og klokka 17, med relativt mange timer med migrene lurende en hårsbredd unna, skulle det starte for alvor. Tarmtømming het det. Det sto det på brev og medisinforpakning. Stas. Og veldig greit å ha huset for seg selv hele dagen, egentlig.
Kvelden gikk med til farting mellom godstolen på stua og husets minste rom. Trenger ikke si mer om det. Natta ble derimot overraskende rolig, før det hele bar i veien igjen om morran. Kun en kilo lettere enn dagen før føltes egentlig som et hån. Det kjentes som jeg hadde mista mye mer. I alle fall av meg sjøl. Ny runde med «tømmemedisin» og flying innpå det lille rommet. Slapp og sjelven og etter hvert klar for å få det hele unnagjort.
For slike som meg, pingler altså, så er jo alt det her egentlig helt krise. Så småbrukeren ble beordret hjem fra guttetur i tide til å fungere som sjåfør og støttekontakt og jeg hadde store planer om å kreve smertestillende nok til en elefant. Dagsfylla midt på en mandag ble ønsket mer enn velkommen!
Som selvutnevnt pingle grudde jeg meg som ei bikkje med andre ord. Hadde selvfølgelig gått i fella og googlet prosessen. «Smertehelvete» og «verre enn å føde 5 barn», var eksempler på beskrivelse. Mistenker nå at de 5 kom med storken…
Iført papirshorts med splitt bak for lett tilgang til avløpet ble jeg om mulig enda blekere da jeg noe vantro forsto at dette skulle skje uten dagsfyll! Altså uten bedøvelse.
Heldigvis så har undertegnede som vanlig en egen evne til å roe seg betraktelig ned når situasjonen endelig er der. Jeg har også en grunnleggende tro på at fagfolk vet hva de driver med. Kort fortalt: undersøkelsen gikk ekstremt mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd (surprise!). Der jeg forventet kraftige smerter både under og etter, påtrengende ubehag og bakfylla etter bedøvelse, endte jeg med faktisk å ta meg gjennom uten de helt store krisene. Litt vondt var det, selvfølgelig, men pingla her klarte seg med ett utrop og et par stønn underveis. Det var visst når han, eller slangen, la seg over i svinga. Ellers så var jeg faktisk opptatt med å følge med på «filmen». Den heter vel «reisen i friluftsheidis indre» eller noe liknende. Og forberedelsene var egentlig mye mer slitsom enn selve «filminga».
Og slankekuren? Den virka ikke den her heller. Selvfølgelig. Så da var det jo bare å etterfylle med slike:
