Ola lo. Se sol. Se Lise. Si is.

Jada, det har nok rabla. Nå har a begynt å skrive slik som de minste i barnehagen snakker, nå! DET blir i tilfellet noe nytt. Hu har det jo ellers med å skrive laaaange setninger med bisetninger og semikolon og det meste som kan lage krøll.

Neida. Eller joda. Det har nok ikke rabla mer enn til vanlig. Det er bare det at dagens homonym-ord for meg er is. Se hvorfor her .Og da kom jeg på leseboka jeg hadde i første klasse på barneskolen. Altså i 1979. Vi lærte en og en bokstav og I og S og L og A og O var nok av de første. For vi leste mye om Ola. Og en god del om is.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Jeg husker at det var i betydningen is som kan spises. Og det er jo logisk, for det var mye sol i den boka. Sommer, antakelig. Nå er det vinter og det frister ikke så mye med is på pinne eller i kjeks. Men is å ta bilde av er det nok av utendørs. Her er det såpass med snø oppå isen, at jeg velger et bilde fra november et eller annet år for lenge siden. DA var vi mye PÅ isen. Både med spark, skøyter, på beina og ikke minst med kamera.

Denne isbiten lå oppå isen på den frosne sjøen. Og glitret som en diamant.

Denne isen, eller disse isene da, ble kjøpt og spist i Tokyo. Bildet er knipset av avleggeren som bodde et halvt år i Tokyo, Japan for et par år siden. Jeg har glemt å spørre hva de smakte.