Sykkeltur er fryktelig stas, syns jeg. Jeg hadde kommet såpass langt på turen at jeg planla en stopp samt en tur ned til vannet for å nyte litt utsikt over tjern og svømmende fugler før jeg syklet siste halvdel av turen. Men der var det opptatt.
I utgangspunktet kunne jeg sykle forbi ned til vannet på sånn passe ok avstand. Det gikk fint. Men jeg visste jo ikke at det var Ku Klux Klan jeg hadde med å gjøre! Akkurat i det jeg skulle frigjøre meg fra stropper og sykkel og hele sulamitten så kom de. Rett i mot meg, nærmere og nærmere. Jeg var slett ikke så høy i hatten der jeg satt noen centimeter over bakken, sånn omtrent i høyde med magen på klanen. Så jeg tenkte meg ikke om så lenge.
Jeg ga blanke i vann og fugler. Koblet om til lett gir og mer motorkraft og syklet videre. Klanen får ha setervollen for seg sjøl.
Jeg sykla rett og slett i fra dem. Ingen klan å se! Puh!
