«Du har rynker», sa 5-åringen til meg i går. Han pakket det ikke inn eller pyntet på utsagnet. Og han har helt rett. Jeg har rynker. Relativt mange og tydelige. Og det var ikke akkurat nytt for meg. Ingen «fake news» der med andre ord. Rynkene har vært der lenge, og det er egentlig veldig pussig at ingen av de jevnaldrende har kommentert det. De lurer jo fælt på hvorfor jeg går med «skistaver» på tur, for eksempel. Og de har ingen betenkeligheter med å spørre. Den som ikke spør får jo ikke vite noe.
Ifølge et par andre litt eldre gutter så sliter jeg med markedsverdien også. Kjærringer på 49 om et kvarter gjør det. Sånn er statistikken. Artig måte å definere folk på, egentlig. Markedsverdi. Handler det om hvor mange kameler jeg er verdt, eller? Jeg husker at det tallet var relativt høyt rundt ’95 da jeg befant meg et sted i Nordafrika. Det hørtes i alle fall høyt ut for meg…
Legger vi alder, rynker og sånn generell tyngdekraft sammen med kronisk autoimmun sykdom og generell uinteresse for botox og andre fiksfakserier…ja da kan vi vel snakke om markedsverdi. Eller rettere sagt mangel på sådan. Jeg tipper jeg skylder. Skylder markedsverdi altså. Eventuelt kameler. Kanskje bitcoin. Jeg vet ikke hvilken valuta slik verdi regnes i.
5-åringen som reflekterte omkring rynker hadde en presisering litt lenger ut i samtalen: «Men du har ikke så mange rynker som bestemor og bestefar da….». Og kompisen kunne fortelle at hans bestemor, ja hun har rynker på hendene, til og med. De konkluderte visst med at jeg ikke har rynker der da. Dessuten hadde jeg votter på.
Heldigvis henger jeg mest med 5-åringer og ikke så mye med for eksempel kjendispsykologer. De første er minst opptatt av markedsverdi. Takk og pris. Og om jeg skulle finne på å fylle rynkene med noe som helst, så blir det i tilfellet kake. Og cheesedoodles. Og mat. En kilo eller to ekstra skal være bra for å glatte ut huden, har jeg hørt. Men da spør vel 5-åringene meg: «Har du baby i magen?».
Hehe, ja de barna, de er herlig ærlige ♥
Jeg har klart meg ganske lenge uten å få særlig med rynker. Men nå de siste par månedene så er det akkurat som om noen har kastet rynker på meg. Helt merkelig hvordan de bare plutselig dukket opp fra den ene dagen til den andre.
Men rynker er jo levd liv. Og alle liv har verdi. Men akkurat hvor mange kameler eller bitcoins man da snakker om, skal jeg ha usagt 🙂 Jeg tenker at jo flere rynker, jo flere kameler vel 😉 Hehe 😀
Men jeg takker meg til to katter. Det er nok arbeid i dem 😉
Fine kvelden til deg ♥
Hehe, ja. Det er herlig forfriskende med den gjengen under 6 år🙂
5-åringer kan være ganske herlige 😀 Litt mer fett på kroppen gjør underverker for å fylle ut rynkene. Mine rynker har absolutt blitt mer fremtredende etter at jeg mistet noen kilo. 😀 Men jeg bekymrer meg ikke, for hverken det ene eller det andre. Rynker vitner om levd liv, og jeg er glad for alle årene jeg får. Jeg synes det høres ut som din kamelverdi var temmelig høy. Lucky you! Har sikkert ikke tapt seg en kamel! 😉
Takk for det🙂Forholder meg stort sett til katta – han er fornøyd. Så da får det med kameler seile sin egen sjø🙂God helg!
God helg! 🙂