Rett som det er så tar livet en omvei. Ting snur på hue og forventninger må endres. Plutselig så oppdager til og med slike som jeg verdien av en parkbenk.
Både fysisk og psykisk. Et sted å sette seg ned når det er nødvendig. Slik at omgivelsene kan studeres og nytes. Og jeg slipper å stirre rett ned hele tida for ikke å tråkke feil og havne på nesa i grusen. Et sted å hvile skrotten på vei til eller fra noe. Et sted å tenke. Et sted å fotografere og reflektere.
Vi trenger alle parkbenker. Noen av oss på flere måter.
4 kommentarer
Ja, sånne små parkbenker er gull verdt. Det gjelder å finne noen små ladestasjoner, uansett hva de er laget av 🙂
Jeg foretrekker normalt å sitte i lyngen med en trestamme som ryggstøtte, men jeg sier som Ole Brum: jatakk, begge deler🙂Lag deg en fin lørdag!
Gjennom tre år på videregående ble lunsjen spist på en park benk. Veldig trivelig i parker.
Det hørtes ut som en super lunsjplass👍Lag deg en fin lørdag🙂