For mange er tradisjoner viktig i disse dager. Også for meg. For 10. år på rad kommer årets julekort herfra fra skogen.
Julekveldsformiddagskaffen ble av logistikkmessige årsaker kokt på bålet i går. Det gikk det altså også an å gjøre dagen før dagen😉
Uansett hva du skal, hvem du skal gjøre det sammen med, eller om du i det hele tatt skal gjøre det sammen med noen: lag deg fine juledager! Husk du er hverdagshelten i ditt eget liv!
Stunda er nå og den er di. Fyll den med det som er viktig for deg og dann din egen hverdagsmagi og julemagi. Sola kommer mer og mer tilbake minutt for minutt, tida er nå og sol og bål kan tine frosne hjerter❤️
Neeeida! Den har jo ikke det! Sola snur jo ikke og begynner å bevege seg motsatt vei. Nei.
MEN! Vi har passert vintersolverv. Og folkens; det betyr jo at dagene har sluttet med å bli kortere og kortere. Fra og med 21. desember så blir dagene i stedet lengre og lengre. Vi går mot lysere tider!
Dagens skogstur tok akkurat det på alvor og var av det strålende slaget:
En liten refleksjon midt i overflodens og forventningene tid:
Jeg frykter noe slikt, men håper vi slipper. Og så tenker jeg på han som kjøpte kortreist juletre av meg i går som ikke ville ha det innpakket i transport”strømpe” da det ble “bare søppel”, som han sa til sønnen sin! Heia han og heia gode valg!
Jeg har mange nasjonaliteter i grana mi. Før har jeg skrevet om William Wallace. Han er skotsk. Sammen med han henger det ei harpe fra Irland og en engel fra Polen. Det er pynt fra Tsjekkia og Estland, Latvia og Litauen. Og Sverige. Og så klart kuler fra oldemødre og bestemødre som det ikke er godt å si hvor kommer fra. Det er pynt fra barnehagebarn jeg har vært sammen med og gaver fra kolleger jeg har hatt. Det er arvegodt og avleggerens kreasjoner fra barnehagen. Og det er norske flagg.
I det hele tatt så er det en rimelig rikholdig og variert blanding på det treet. I år fremhever jeg det danske innslaget i grana. Der henger nemlig også et skjørt og delikat ornament laget av den danske papirkunstneren Karen Bit Vejle. Innkjøpt i København for mange år siden.
Og akkurat det gjelder jo, forståelig nok for den som leste første avsnitt, fryktelig mye av det som henger på treet mitt. Å handle med seg en eller annen pynt eller ting som kan henge på juletreet er nemlig en tradisjon. Selv om reisevirksomheten har begrenset seg noe de siste åra, så ble det da med en svenskdesignet fugl hjem fra Vadstena tidlig i høst. Gullfuglen har jeg hatt i mange år. Den fikk jeg anskaffet et år da jeg hadde fuglereir i juletreet:
Nå henger den på den grønne gren for 2024-utgaven av kortreist gran manglet reir (!) Ellers ser det meste ganske så likt ut.
Men nå er det altså oppe. Mitt «minnetre» fra litt sånn der rundtomkring. Treet er i alle fall kortreist, «ikkereist» egentlig og fra egen juletreproduksjon, selv om en del av pynten har reist litt lenger.
Den siste fredagen før jul. 20.desember. Det er i dag det. Og dagen er snart over. En av de største reisedagene i året, sa de på teve. Selv om vi visst skulle reise litt sånn spredd utover flere dager i år, sa de også. I og med at julaften kommer på en tirsdag. «Hjem-til-jul»- eventuelt “bort-til-jul”-transportene hadde visst startet allerede i går.
Dagen i dag bød på både det ene og det andre. Livet skjer. Noen har reist. Det er de vi har tatt avskjed med for siste gang. Og som ikke kommer tilbake. Ikke til jul engang. Derfra er det ingen billett å få.
Noen har reist med fly og julegaver i bagasjen. Eller med båt eller bil eller noe annet som var logisk og praktisk. Til og med nyhetssendingene har snakket om dem som reiser og dem som kommer i dag. Med fly og båt og buss og alt det er mulig å reise med. En kar skulle til Alicante og ei skulle til Mo i Rana. Både de som reiser for godt, de som reiser på tur og de som kommer preger jula for dem som er rundt dem.
Jeg tror vi kan si at jula kom med tog her på bruket i år. Vy brakte med seg en lett frynsete men ganske tilfreds avlegger preget av post-eksamensstress. Og jammen var de i rute også. Vy og avleggeren, altså.
Jeg håper at både reisestress, eksamensstress og julestress kan minimeres de neste dagene. 21.desember, dagen i morgen, kommer for både dem som reiser hjem til jul og dem som ikke skal noe sted. Og for dem som er igjen når noen har reist for siste gang.
I morgen vurderer jeg å støvsuge bestikkskuffen. Jada, det gjøres hvert år og er vel det nærmeste jeg kommer «julevask». Vi får se. Jeg skal selge noen juletrær også, får jeg håpe. Heldige meg.
Ikke noe av dette krever noen form av konseptet reise. Og det er i grunn helt i orden.
Vi ropte og sang og ropte igjen. Og til slutt kom han! Litt sjenert, litt snublete og en smule forvirret. Men han kom. Nissen altså! Og unger og voksne kunne både vinke og hilse «God Jul» til den rødkledde før han forsvant tilbake til skogs der han kom fra. Og så kunne vi utforske godsakene han satte igjen til oss.
Det er en glede å «nissefeste» med alle barnehageungene. Og er det ikke fint da, at Mia som ikke liker rosiner ga bort sine til Anna som eeeelsker rosiner så mye at hun måtte lage et rosinfjell på bordet. Og at Anna, som bare liker gule sukkertøy, kunne gi alle de rosa som «betaling» til Mia siden hun liker dem kjempegodt! Og Per som satt i midten forholdt seg helt kald og rolig til fråtsingen. For nisseposen hans lå i hylla hans. Han skulle nemlig spare den til han kom hjem, sa’n, med et mildt sagt tilfreds glimt i øyet.
Og så klart så er det noen som liker nissegrøten best med smør på. Og noen vil bare ha sukker og kanel. Mens andre vil ha alt og den tredje vil ha «kamel». Men en ting er sikkert: grøt er favorittmaten til nissen!
Men nisseungen som beundret det pyntede juletreet var kanskje det aller mest magiske i dagens førjulsmagi.
Takk for denne nissetorsdagen både til nissen og nisseungene med følge 😊
