Det er voldsomt moderne å poste bilder uten sminke for tida. Såpass har jeg fått med meg i såkalte sosiale medier. Superfreshe skuespiller- og artistdamer går mann (!) av huse for å poste bilder av seg selv uten sin «normale» mengde foundation, falske vipper og highlighter og slike greier. De skal rett og slett være «helt naturlige». De omfavner sitt eget utseende med både rynker og normal hudfarge. Jeg syns ikke de likner på det vi «vanlige» folk ser i baderomsspeilet om morgenen, jeg da men. Mer som om grunnsparklinga allerede er gjort og at de mangler kun finishen… De har nok tilgang på noen filter som vi andre hverken har eller bryr oss så mye om.
Som et ekte barn av 70-tallet, med de fleste tenåra i 80-åra så er sminke en del av hverdagen min. I alle fall mascara. Det er sjelden jeg beveger meg langt fra husdøra uten et minste snev av sverte på øyevippene, det innrømmer jeg lett. Jeg er kronisk dårlig på alt annet, som for eksempel sånn der highligter, som jeg ikke ville hatt peiling på hvor jeg skulle påføre meg. Men øyensverten er med.
Men bilder kan jeg jo ta akkurat som dem. Et og annet turbilde uten både sminke og uten å ha gredd håret nevneverdig eksisterer både på instagram, blogg og feisbukk. Men vanligvis så ifører jeg meg et minimum av mascara i alle fall. Sammen med kontaktlinser. Rett som det er får mascaraen fra i går duge også.
I dag fikk jeg ikke lov. Det var tid for mr igjen. Og for min del så dreier det seg stort sett alltid om mr-bilder av både ryggmarg og hjerne. Og da går det ikke an med sminke. For i for eksempel mascara så kan det befinne seg metaller. Metaller og magnetisme er ikke noen god kombinasjon. I alle fall ikke hvis metallet sitter på øyevippene og du befinner deg inni en magnetisk sylinder som for eksempel ei mr-maskin. Linser er heller ikke så behagelig når en med all sannsynlighet skal ligge inni den maskina i minst en time. Så dagens bilder ble tatt uten både kontaktlinser og sminke. Om bildene ble pene gjenstår jo å se. Klare nok var de visst. Jeg er jo ganske god til å ligge rolig. For min del så er resultatet aller best om bildene ser akkurat like ut som sist. Så da krysses fingrene for det.
Som regel så påstår undertegnede at hun er et såkalt «one take wonder». Det vil si at det holder med et knips for å få et bra nok bilde. Ikke som influensere eller ungdommer som knipser i vei og varierer vinkel og ansiktsuttrykk bare marginalt fra gang til gang et par hundre ganger før de er fornøyd. I dag tok fotograferinga i underkant av en time. Så noe «one take» kan jeg vel ikke påberope meg akkurat i dag, men usminket – ja det var jeg. Nå er det bare å vente på den «usminkede sannheten».
Ikke noe av dette er meg. Hverken med eller uten sminke. Min hjerne og ryggmarg ser ikke helt slik ut, påstås det -uansett.
