Offensiv som faen!

Disse beina, og armene som har styrt med stavene, har tatt meg over 5 kilometer i snøhaugen. Offensivt!

Jeg leser i dag egen blogg fra nøyaktig et år siden. Og jeg ler. Jeg gidder ikke grine. Ikke for dette i alle fall. Og litt vittig må jeg jo få si at det er. Sjøl i alle fall.

Offensiv som faen!

 

For et år siden var jeg altså offensiv. Jeg påberoper meg egentlig fortsatt å være det. Tross alt. Tross en multippel sklerose som etter å ha blitt oppdaget en smule sent ikke har fått allverdens med god tilnærming fordi den har rykket ned til andreprioritet. Tross et malignt melanom med spredning som haster mer. Jeg har nok flere alter ego. Det ene er glad til om kreftene holder til å rydde ut av oppvaskmaskina. Den andre vaser kilometervis rundt i løssnøen på truger. Begge glimter til med en smule lykkefølelse. Det er ikke og har i alle fall ikke vært en selvfølge å orke noe av det.

Og jeg leser jo også i grunn at jeg holder på med akkurat det samme i dag som jeg gjorde i januar 2022. Vaser rundt i snøen, går for langt, får vondt, blir sliten og betaler prisen. Trasser meg til å gjennomføre greier som ikke nødvendigvis er innafor, men muligens bidrar til å flytte grensene litt. Forhåpentligvis i alle fall. Jeg går i ring, ofte bokstavelig talt. Gjentar meg selv til det kjedsommelige. Det har i grunn blitt en vane. Og rutinen på slike stunt, forberedelser og etterarbeid blir jo etterhvert omfattende. Jeg holder fortsatt på med 50-skritts-metoden rett som det er. Og jeg har foreløpig ikke snødd ned.

Men offensiv: DET kan det sikkert kalles!

7 kommentarer
      1. Nei, jeg kan jo ikke det 🙂 Jeg har en kollega som vil ha meg med på topptur til sommeren…så det er bare å spa på med offensivitet og trass, tenker jeg!

    1. Veldig gjenkjennbart. Jeg har ikke de samme diagnosene som deg, men går litt i ring, gjør de samme “feilene”, gjør så mye mer enn jeg egentlig klarer eller bør, fordi jeg vil og vil. Men man må jo bare reise seg igjen! 🙂

      1. Jeg tenker at dette er utfordringer alle vi som lever med kroniske tilstander i kroppen og med varig sykdom strir med daglig. Balansen mellom aktivitet og hvile. Og hvordan vi forholder oss til og pusher utvidelse av egne grenser. Lag deg en fin kveld!

      1. Ja, man prøver og feiler og betaler prisen når det blir for mye. Men jeg må jo prøve…;-) Lag deg en fin dag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg