Takk til Mimir, Anne Charlotte, Hanne og Hanne for motsvar, deling og fokus.
For noen av de heldige som fortsatt mangler personlig erfaringer med realiteten så ser sannheten slik ut: Jeg syns det er så tungt å stå opp om morran at jeg heller velger å bli i senga her hjemme og få «betalt» i AAP av NAV. Det er jo så mye lettere enn å dra på jobb og tjene mine egne penger. Jeg får antakelig for mye i AAP da, siden jeg ikke er motivert nok til å jobbe. Hvis AAP, trygd eller whatever ligger på et så lavt nivå at jeg så å si ikke overlever på det, så vil jeg sikkert på magisk vis bli så frisk at jeg kan dra meg opp og på jobb! Jeg burde jo valgt arbeid framfor MS og kreft, jeg skjønner jo det. Der er vi enige, nemlig. Og jeg heier jo på individets valg. Så lenge individet har noe! Valg altså. Min feil, jeg skjønner det. Jeg valgte jo å være syk, for det var så lettvint. Og lukrativt. Jeg burde valgt noe annet.
Noen ganger har jeg ikke stått opp, eller jeg har gått og lagt meg igjen midt på dagen. Da ligger jeg kanskje og drar meg under ei helsevesendyne… Hau!
Endelig er det noen som har knekt både MS-koden og kreftkoden. Det handler jo bare om å stå opp. At jeg ikke har tenkt på det før. I dag sto jeg opp. Hele forrige uke også. Hver dag hele livet bortimot så vidt jeg husker. Minus et par dager i fjor da jeg var innlagt på sykehus grunnet noe kreftoperasjonsgreier, infeksjoner og bivirkninger av medisiner. Jeg er klar jeg, Elin og Trygve. Jeg har både stått opp og jeg har motivasjon. Jeg regner med dere er klare til å ansette meg? Jeg kan jobbe et par timer i uka, midt på dagen, hvis kroppen er i form. Jeg kommer i morra. For jeg har tenkt å stå opp da også. Eller i overimorra. Eventuelt neste uke. Kanskje. Tror jeg. Jeg vet ikke riktig… Det er ikke så forutsigbart livet i denne kroppen. Men det går vel bra? Det haster vel ikke så fælt? Fem prosent stilling med fleksibel arbeidstid, ikke noe tidspress, pause når jeg trenger det og oppmøte når det passer i forhold til dagsform og avtaler med NAV, sykehus, fysioterapeuter og andre behandlingsinstitusjoner. En drømmearbeidstaker. Akkurat en sånn som Trygve og Elin heier på.
Trygve fungerer jo godt med sin MS-sykdom, ikke sant? Han er eksepsjonelt god til å stå opp om morran, han. Så det burde vel være enkelt for meg også!? Hvis jeg bare gadd å stå opp om morran!
Jeg er glad jeg er varig syk kun med de sykdommene jeg har. Tenk for et handicap slike som Elin og Trygve har: total mangel på empati og realitetsforankring for den som har det annerledes enn dem. DET hadde vært fælt det!
http://www.facebook.com/529775497/videos/3791404837759682/
WORD!
Bytter gjerne diagnose-treet mitt mot jobb når som helst jeg altså! Kan stille med høyskoleutdanning, dog lite krefter. Relativt ustabil i fungering også, men det er vel ikke viktig. Og dere – mine morgener begynner altså litt utpå dagen, tar liksom litt tid å få myket opp vondter. Egentlig har jeg bare sovet 3 timer, men jeg beklager jo veldig at dét ikke passer arbeidslivet å komme slentrende i 12-tida. Står i allefall opp – det skal jeg nå ha.
Ja, nemlig! Heia deg uansett når det er morran, sier jeg!
Flott innlegg!
Takk 🙂