Jeg valgte skogstur.

I går fablet jeg egentlig om å ta meg en sykkeltur. Jeg liker å sykle, nemlig. Rekkevidden er for meg enorm på sykkel sammenliknet med på beina og det er alltid en glede å kunne «suse» av gårde på tre hjul.

Men det ble ingen sykkeltur. Dagen startet med telefonmøte med saksbehandler i NAV. I og for seg uten unntak såpass intenst og slitsomt for huet at jeg egentlig har mest lyst til å legge meg i fosterstilling under dyna etterpå. Men vi snakket altså blant annet om balansering. Ikke balansering på line eller bom, selv om det ofte kan kjennes ut som jeg balanserer på det eller eventuelt en knivsegg. Nei, balansering av hverdagen. Som i betydningen være akkurat passe aktiv til at MÅ-ting kan gjennomføres og at det samtidig er rom for litt lystbetonte greier i livet også. Uten at jeg blir så utmattet at jeg må begynne å avlyse avtaler og ligge rett ut på sofaen. Det motsatte av å trasse seg til Glittertind da, egentlig. DET har ingenting med balansert hverdag å gjøre.

Etter det telefonmøtet var jeg i grunn både mentalt sliten og lei. Min medisin er da å komme meg ut og i aktivitet. Men jeg var egentlig ikke i form til sykkeltur. Dermed tok jeg et fornuftig valg og gikk meg en tur i skogen i stedet. En ganske liten tur. Det var lurt, og akkurat i riktig «ånd».

Er det noe å skrive om da, kan man selvfølgelig spørre. Ja, for meg er det det. Som varig syk så er nemlig det å få til en hverdag med et balansert forhold mellom aktivitet av ulike slag og hvile noe av det som tar aller mest tid og krefter. Sykdommen krever at bevisstheten rundt valg og prioriteringer er enorm. Eller skulle ha vært det. Jeg syns det er fryktelig vanskelig. Evne, lyst og forutsigbarhet eller mangel på det er ikke direkte forenlig. Jeg øver på å få det til hver dag. Så i går var jeg litt stolt av meg selv, egentlig. Og det gjelder jo å legge merke til de få gangene jeg får det til, ikke sant. Det å balansere og ta riktige valg. For det er jo ikke så ofte jeg klarer det!

Men i går valgte jeg skogstur. Kryss i taket og gratulerer til meg der jeg balanserer med varierende hell!

En mer eller mindre balansert skogstur.
6 kommentarer
    1. Ja det er noe å skrive om!
      Glad du deler – for det er viktig for så mange, inkludert deg selv 🙂 Herlig bilde! Ny dag – nye muligheter 🙂

    2. en skogstur er alltid et godt valg synes jeg iallefall om skogen er flat ,hos meg er den bratt med masse rotvelt fra i fjor vinter,så når jeg nå går i skogen er det rein trimøkt for jeg må krype under og klatre over svære grantrær :=) helse er viktig å skrive om og det er mange med skjulte sykdommer som andre ikke ser ,så skriv i vei du :=) og ha en fin dag

      1. Det er mange aspekter i hverdagen som varig syk som ikke “synes” i samfunnet. Sånne ting jeg baler med til daglig. Det er ikke rørende flatt alle steder i skogen her, men på korte turer har jeg i alle fall mulighet til å ikke bevege meg i de lengste bakkene. Lag deg en fin fredag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg