Ja, jeg kan.

Dagens rusletur ga dessverre ikke den helt store mestringsfølelsen. Skroget var skrøpelig, men omgivelsene var smashing!

De siste dagene har jeg lest en del blogg. Jeg styrer unna klær-og sminkeblogger og jeg styrer unna «se-så-fin-jeg- er-og-hvor-flink-jeg-er-til-alt-mulig»-blogger. Hva nå det er, spør du kanskje? Glansbilder, er vel et stikkord. Fasade et annet. Jeg leser derimot mange blogger der folk deler ærlig og villig, eller betenkt for alt jeg vet, fra hverdagen sin. En hverdag som ikke alltid tilbringes på en rosa sky og der utfordringene ofte er litt over gjennomsnittet. Eller kanskje de er på gjennomsnittet?

Satser på at ingen av mine venner blir fornærma. De har vel i det minste ei flis i finger’n… Kilde: Tjukkihueforeningen på Facebook.

Jeg er en av dem. En av dem som lever et gjennomsnittlig liv som allikevel ikke alltid er sånn som jeg tenkte det skulle være. Og i alle fall ikke alltid står til forventningene jeg engang har hatt. Jeg er en av dem som hver dag jobber med å akseptere at egne forventninger til hva jeg skal mestre må justeres ned. Hver eneste dag jobber jeg og mange med meg for å finne mening. Vi jobber både med kropp og psyke for å gjøre det beste ut av dagen. Og alle vi vet at akkurat de to, kropp og psyke, henger så nøye sammen at når en av dem svikter, ja da sliter den andre delen gjerne også. Å sette ord på hverdagen er en måte å lære meg å akseptere, slik at forventningene mine kan justeres og kanskje oppnås og jeg i alle fall innimellom kan kjenne på mestring. Det får bloggen lide for.

For oss, som for alle andre, handler det altså om å mestre. I jobbhverdagen er MESTRING et av yndlingsordene mine. Det handler om å gi ungene følelsen av å mestre. Og dermed selvtillit til å gå løs på nye ting. Og selvtillit til å ta for seg livet. Tenker barna «jeg kan» og «jeg får til» om seg selv så har de fått med seg den aller viktigste ballasten. Får du til en ting du prøver på er det større sjanse for at du neste dag tør å gå løs på en ny oppgave. Du opplever mestring og får pågangsmot til å lære deg noe nytt. Ikke minst viktig for unger som skal begynne på skolen og møte læringsmål hver dag i mange år.

Og det gjelder ikke bare barnehagebarn. Det gjelder i aller høyeste grad oss voksne også. For meg er det så enkelt at dersom jeg klarer å gå 4 kilometer på tur søndag, så har jeg mer lyst til å ta meg en tur på onsdag også. Og hvis jeg klarer å stå på ett bein mens jeg teller til 30, så gjør det underverker for selvtilliten. I alle fall der og da. Enkelt og ukomplisert. Men vanskelig også.

Å mestre hverdagen er viktig for både deg og meg. Hvilke forventninger vi har til hva vi skal få til er alfa og omega for mestringsfølelsen. Jeg jobber med mine forventninger. Det er helt klart at de ikke kan være som før. Da vil jeg aldri oppnå mestring, og det kan utvilsomt føre til en nedadgående spiral jeg vil slite med å komme meg ut av. Hver dag jobber jeg altså med å justere forventninger, tilpasse hverdagen og gi meg selv muligheten til å mestre. Jeg bommer stadig vekk. Jeg gjør for mye eller for lite og blir lei meg og sjuk. Andre ganger får jeg det bedre til. Jeg mestrer å være sjuk, hvis en kan si det slik. Det vil si at jeg klarer å balansere hverdagen min slik at jeg får det beste ut av både meg selv og livet. Det gir mestring, det! Livsmestring.

Til alle dere som jobber med egne utfordringer hver dag og kjemper for å mestre hverdagen: Heia dere!

Litt blass i fargen, og med en flekk eller to, men den mestret å glede en litt skakk turgåer i dag allikevel!

 

9 kommentarer
    1. Ja er ikke slike hverdagsblogger de beste? Der de deler fra opp og nedturer, får noen gode ideer og prøver de ut. Noen går over all forventning og andre skjærer seg totalt. Jeg fikk litt inspirasjon fra deg og den hengekøyeturen din til orrhaneleik. Jeg tok en tur i helga, men så kun en eneste fugl i toppen av et tre, men hørte dem hele natta.

      1. Lyden er i og for seg såpass magisk at den nesten er verdt turen bare den! Jeg har også ligget ute for å se fugl mange ganger uten å være heldig. I fjor valgte jeg ny plass og den viste seg å levere så da dro jeg tilbake dit i år. Artig at du ble inspirert!

    2. God morgen 🙂

      Nydelige blåveisbilder ! Jeg kan, du kan og vi kan!!! Mestringsfølelse.

      Og vi har nok alle våre kamper og mestringer…. En dag for lenge siden justerte jeg ned mine forventninger og fikk tidenes nedtur…. så var det å bygge seg opp igjen til dagens lykke. En lang kamp som egentlig bare fortsetter og fortsetter innen for mestringen 😀 Aksept <3

      1. Det er en utfordring det, å justere forventningene slik at mestring og lykke kan oppnås. I dag mestret jeg faktisk ei treningsøkt etter en halv arbeidsdag og det er slett ikke hver dag. Hurra for det!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg