«Skulle du ikke ha hviledag i dag?» Jeg hadde visst sagt noe slikt til småbrukeren i går ettermiddag da vi kom hjem fra den fine turen vi hadde langs innlandshavet. Vi hadde gått mange meter, i alle fall for meg, og vært ute i timevis. Spist pølser og kanelsnurrer. Drukket kaffe og brent bål av både medbrakt ved og det vi fant i strandkanten. Og vi hadde hatt utsikt til ei blank vannflate som den som ville kunne få et rimelig klart speilbilde i. Jeg kjente at badesesongen nok er like om hjørnet for min del. Vann har stort sett den virkningen på meg så lenge det ikke er islagt.
Så i dag skulle jeg ha hviledag, minte han meg på. Men jeg som er så godt i gang med turer hver dag og medfølgende innsamlingsaksjon, her: http://www.facebook.com/donate/1171433513573237/ , hadde ikke ro i rumpa til hviledag. I alle fall ikke når sola sto høyt og klar og dagens planer ellers ikke akkurat var så omfattende. Så da ble det en liten skogstur i dag også.
Men han hadde nok rett, småbrukeren; jeg hadde nok hatt godt av en hviledag. For i dag var det tungt igjen. Fryktelig tungt. Stiv kropp, tungt og lite samarbeidsvillig bein og elendig balanse. Men det går. Og jeg går. Og sånn blir jeg jo i grunn bare fornøyd av, ikke sant.
Så hviledagen ble en ny turdag. Og der vannet var stort i går. Det var ufattelig mye av det som lå stille og speilblankt. Så var det en god del mindre av det å se i dag. Men til gjengjeld så var det på full fart. Ikke en rolig dråpe å se. På full fart mot det store blanke. I vill galopp og fullt rush nedover lia. Det gikk saktere med meg. Men så hadde jeg jo tross alt hviledag?
Veldig flotte bilder da, så skjønner godt du vil ut på sånn tur. Man får jo energi, i hodet i det minste, selv om kroppen ellers blir sliten? 🙂
Takk, det er mye å se på alle turer. Uansett sted og lengde. Ja, det er som regel sånn. Og jeg blir smårar av inaktivitet. Må bare bli litt bedre på å balansere det der 😉