Dette innlegget er inspirert av dagens aller beste samtale. Og den samtalen foregikk ved dagens bål. Noen ganger er bålet, og stemningen rundt, en unik katalysator for de gode samtalene. Tar du en i overkant motivert pedagog og to skikkelig gode lekekamerater på fire år, ei bok og en time i og ved lavvoen og bålet, ja da er potensialet for et gyllent øyeblikk til stede.

Jeg fikk en liten innføring i hvordan man leker blant annet Paw Patrol (!). Og så leste vi bok. Vi leste om Albert. Åberg, altså. Han med den brune strikkegenseren flere generasjoner kjenner fra barndommen. Vi leste at Albert ikke ville slåss og at de andre barna kalte ham MODIG når han innrømmet at han ikke turte. Det var da spørsmålet kom; “Hva betyr modig?”.

Som pedagog så kjenner jeg på at slike situasjoner virkelig krever at jeg svarer så ærlig og riktig som jeg bare kan. Men samtidig så reelt og konkret at det gir mening for en fireåring!

“Hvis du er redd for noe men gjør det allikevel – DA er du modig!”

Fireåringene nikket. Jovisst. Det ga mening. De hadde vært modige begge to de! Den ene hadde for eksempel ikke turt å klatre til toppen av branntårnet på lekeplassen, men så hadde han gjort det allikevel! Modig type, altså! Og så snakket vi videre om at den som er modig og øver masse kan få til både å klatre høyt og for eksempel dra igjen glidelåsen på jakka si sjøl ;-)!

Vi kunne klappe oss på skuldra alle tre, for vi kjente at vi kunne være modige alle sammen. Så da bålet hadde brent ut og lesestunda var ferdig kunne tre modige tusle tilbake til barnehagen og spise lunsj sammen med de andre.