Akkurat det er en tag jeg bruker relativt ofte. Mittfriluftsliv. For meg er det aller best når jeg har en følelse av at jeg har hele verden for meg selv. Når jeg befinner meg på et sted der jeg i alle fall kan ha illusjonen om å være første menneske som har tråkket akkurat her. Nemlig mitt friluftsliv.
Dette bildet er en direkte selvmotsigelse i så måte. Følelsen av å ha fjellheimen for meg sjøl, var overveldende. Bortsett fra fotografen da. Han var heldigvis med. Hele sjøen og bakenforliggende fjell var helt og holdent mitt. For så vidt bak meg også.
Men så var det brygga da. Helt tydelig og definitivt bygd av folk. Og ikke nok med det. Bak fotografen gikk en kjerreveg oppover lia og inn i fjellskogen. Ved strandhogg (vi kom sjøveien) kunne vi observere fotspor i sanda. Så bildet lyver litt. Men følelsen var reell. Det var den deilige følelsen av «her og nå». Et rørende vakkert sted. Ro og fred. «A state of mind». Akkurat det jeg prøver å oppnå som storforbruker av #mittfriluftsliv. Og som deles både på blogg og instagram (@heidisspace).
Fjellet er mitt! I alle fall for en stakket stund. Og det holder for meg.
Deilig 🙂 Vi klarer ikke å finne helt uberørte plasser lenger, da skal vi lete godt i alle fall. Og noen ganger holder det at det er litt stillhet og ro akkurat i øyeblikket. Så kan noen andre oppleve det samme litt senere eller før 🙂
Enig 🙂 Bare jeg får fred og ro akkurat når jeg er der. Så får vi dele på plassen, og ikke minst etterlate den i god og uberørt stand til nestemann. De fineste plassene er jo ofte godt besøkt. Lag deg en fin søndag.
Det er absolutt følelsen som er mest vesentlig! Fjellheimen er det noe eget med.
Jeg må ha en dose fjell eller to rett som det er. Da er det flott med tilgjengelige og ikke minst relativt uberørte plasser. Lag deg en finfin søndag 🙂
Enig med deg – og fant deg på insta 😀
Lag deg en fin søndag!
Takk for det 🙂 Det er følelsen som teller. Ønsker deg en fin dag!