Det er den tida på året igjen. Den tida der alt skjer samtidig og det gjelder å henge med og ikke minst følge med for å få med seg alt som skjer. Nesten fra time til time.
Det er VÅR. Her jeg bor av typen med sommertemperatur og en aldeles eksplosiv utvikling av alt som spirer og gror. Gårsdagens nyheter fra hagen har dermed ikke engang rukket å bli postet før de så definitivt er gårsdagens. For i dag har det skjedd noe mer.
«En måtte nok ha vært der», het en av de siste bøkene jeg leste. Det er slik naturen oppfører seg nå. En må være der når det skjer. For det som skjedde i går er allerede glemte nyheter. For de greiene er allerede overgått av alt som har skjedd i dag.
Det er bare å henge på.
I går så det sånn ut:
Men i dag ser det sånn ut:
Og i hagen bare fortsetter og fortsetter det. Nesten så «hagen minutt for minutt» er så actionfylt for tida at «sakte-tv» ikke har noe der å gjøre, for å si det sånn. Jeg prøver å få med meg alt jeg kan. Og syns i grunn bare det er stas når ting skjer så fort at jeg går glipp av det.
Det gamle epletreet blomstrer.
Nå har jeg ikke tid til å skrive og poste mer. Jeg må ut og følge med. Favorittblomsten har jo digre knopper; peonene!
Vakkert!! Og i morgen er det fuglunger 😀
Ja, det kan jo hende! Og hvor mange, tro ;-)?