Dagens oppmøtested var Radiumhospitalet. Siden jeg var så ung og sprek, som kirurgen sa for en fjorten dagers tid siden, ville Oslo Universitetssykehus ha meg med i en studie. En kombinasjon av immunterapi som del av kurativ kreftbehandling.
Jeg veide for og imot og bestemte meg for i alle fall å møte opp. Etter å ha lest 16 sider informasjon om gjennomføring og bivirkninger. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for å takke ja. Så meningsløst som denne helsa nå engang oppfører seg, så tenkte jeg at det var liksågodt å gjøre det beste ut av det. Være litt nyttig, rett og slett. Muligens få noe meningsfullt ut av det.
Men ble jeg godkjent? Neida! Da legespesialisten var godt i gang med forklaringer og utredninger så nevnte jeg nemlig bokstavene M og S. Multippel sklerose.
Slike folk var det visst ikke noe særlig å ta med i slike studier. Og et eller annet sted på veien hadde altså informasjonen om at jeg var den helt begrenset lykkelige innehaver av denne sykdommen forsvunnet.
Så jeg ble forkastet. Ikke godkjent. Ikke noe forsøkskanin her i gården. Og ikke noe testmus.
Så da er jeg tilbake til lokalsykehus. De ble ikke kvitt meg så lett, nei😉
Det meningsfulle var at jeg fikk meg en middag og noen timers skravling med avleggeren. Får ta det som en tur…
Hmm…..ja, de liker ikke å blande fagområdene for mye. Og det kan jeg jo på en måte forstå. Men likevel, det er nok best å holde seg på den mer trygge sti.
Jeg har også funnet ut at det er bedre å informere grundig, for det går visst ikke så automatisk som jeg synes det burde gjøre i denne teknologiske hverdagen vi har.
Men fint å få seg et måltid og litt kvalitetstid da ♥
Kombinasjonen av diagnoser fører i alle fall til behandlingskonflikt. Så da får jeg se hva det ender med på kort og lang sikt💪
Så synd at du ikke blei godkjent da :-/
Men tur og middag var positivt utfall 🙂
Stå deg vel og lag deg fine dager <3 klem
Ja, det var ikke helt etter planen🙂