Den 9.mars for et år siden ble mitt kroppslige katastrofeområde beskrevet her på bloggen. Da gadd jeg kun å ta med de fem mest prekære feilene. Og enda så kjentes det nesten som det var lite troverdig alt alt det der befant seg i en og samme skrott når jeg så det på trykk. Folk måtte jo tro det var jug. Sånn var fjorårets innlegg på denne dagen:

Finn 5 feil.

Men sånn var det. I dag er feil 3, ulyd i hjertet, klarert. Den er der, men ikke noe å bry seg om, sa kardiologen. Så da gjør jeg ikke det. Hele problemstillingen kan vel i grunn bare fjernes fra lista. Juhuuuu. Jeg har alltid hatt sans for å stryke ting på lister. Da kunne jo et par av de andre problemstillingene rykke opp, kanskje? Tro’kke det, nei. Der kan nok fibromyalgi settes inn. Gjeninsettes antakelig. I alle fall så fins det noe smertegreier i den her kroppen. Noe som ingen leger hverken kan se på blodpøver og revmatismeprøver, eller som kan forklares ut i fra MS-diagnosen. Men akkurat det er jo ikke ferdig utredet. Utypisk er det visst også, sier de. Og jeg mistenker at det koker litt bort i all den andre kålen…

Så det er fortsatt (minst) 5 feil. Jeg har vært uten kreft i kroppen i et år. Ordet “kreftoverlever” er visst ikke et ord de bruker på den formen og spredningsfasen som jeg hadde, sier kreftlegen. MEN: jeg har ikke fått flere feil på dette året, altså! Og inntil det motsatte er bevist så er denne kroppen kreftfri. Om noen dager starter en ny kontrollperiode med pet-ct, prøver og timer. Da satser jeg på kun å bli sånn passe og helt gjennomsnittlig selvlysende slik at jeg kan fortsette å konsentrere meg om å ta time for time mens jeg behandler lymfødem og varierende dagsform fram til neste runde i juni.

Mulig jeg er både femti, feit og full av feil. Men jeg er f… ikke ferdig!

Foto: O.Ø.E.