Et smil.

«Jeg digger folk som faktisk smiler tilbake når du smiler til dem», leste jeg på instagram i dag. Men nå i disse pandemitider, og ikke minst i disse munnbindtider….hvordan ser vi egentlig om folk smiler til oss? Eller sier noe med et smil om munnen? Hva skjer med mimikk, ansiktsuttrykk og metakommunikasjon? Sarkasme og ironi kan være et minefelt bak munnbindet.

Endelig en fordel med å være litt oppi åra og ha flust med løs og skrukkete hud rundt øya. Og for så vidt i panna også. Det som kalles rynker. Eller smilerynker på «liksompent»….

Den som ikke har lært seg å smile med øya det siste året har brukt for lite munnbind! Det vil i alle fall jeg påstå.  Her er det bare å kjøre på og smile med hele fjeset, inkludert dalføra rundt øya!

Det skal ikke være noen tvil! Jeg smiler tilbake hvis du smiler til meg!

Og fordelen med munnbind er jo at ingen ser om du har salat mellom fortenna….

Usikker på om jeg smiler her, rynkene er der uansett. Løvetannskiltet er inngangsbilletten til matsalen. Må for all del ikke glemmes 😉
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg