De siste dagene har formen vært rimelig slækk. Det har kun vært mulig å gjennomføre MÅ-ting. Som avtaler med leger, fysioterapeuter og slikt. Andre behov har måttet vike. Et ms-skrog som ikke akkurat samarbeider samt tidenes migreneperiode med hittil årets verste anfall på søndag har sørget for det.
At skrotten ikke blir helt og fullt klarert av disse fagfolka er jo ikke lenger overraskende. Allikevel så krever det litt oppmerksomhet. Og en del energi til både refleksjoner og mental bearbeiding. Men da blir det jo ekstra deilig og det kjennes ekstra fortjent når jeg endelig klarer å karre meg til skogs. Til og med etter å ha vært en bitteliten tur på jobb først.
I dag ble det altså endelig tur. For meg en relativt lang tur. Båltur. Med kaffe og pultostskive i sekken. Snøelene som kom da jeg startet turen forsvant. Og da jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem kom sola. Bittelitt sent, men helt uvesentlig. Jeg er bare glad for turen. Og håper denne dagen bringer bud om bedre tider for kropp og hode. Jeg kjenner i alle fall at det er mye enklere å takle kveldens smerter når bålturen langs en ny og inntil i dag ugått sti ligger «i banken». Lag deg en god onsdagskveld!
