Livet og et par varige sykdommer som har preget livet mer og mer de siste 10 og aller mest 5 åra, har lagt noen føringer for hva jeg har kapasitet til. Og hverdagslivet setter stadig krav til å forvalte den kapasiteten på rett måte. Et viktig og ikke minst helt nødvendig prinsipp i dette hverdagslivet er porsjonskontroll. Og da er det jo forsåvidt en utfordring at apetitt og kapasitet ikke nødvendigvis går i takt. Og at begge deler er meget varierende og uforutsigbare. Det er vanskelig, nesten umulig ser det ut til, å forsyne seg med akkurat riktig porsjonsstørrelse.

Altså; dette har ingen ting med eventuelle nyttårsforsetter om å spise mindre og sunnere eller noe slikt å gjøre. Det har med det helt nødvendige prinsippet jeg må leve etter; jeg må forsyne meg av livet (ja selve!) i små porsjoner. Og så gjelder det å få de små nok, men ikke så små at det ikke oppleves meningsfylt. Altså akkurat passe porsjoner med liv og det jeg liker å gjøre slik at jeg finner hverdagsglede.

Det betyr ikke at jeg ikke skal gjøre noe. Eller gjøre det jeg har lyst til. Jeg skal fortsatt gjøre stort sett alt, jeg. Men jeg må legge til rette og tilpasse til den kapasiteten jeg har. Og det har jeg øvd på i flere år nå.  Og jeg blir stadig både overrasket og fortvilet over hvor liten kapasiteten er innimellom.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

La oss si det sånn; tre retters middag med alt, eller la oss si vanlig hverdagsliv med jobb og husarbeid og hobby, er ikke oppnåelig for tida. Og har ikke vært det på flere år. Ikke uteovernattinger i januar med alt som hører med av etablering av leir, hogging av ved og snømåking og SÅ kose seg med ei natt i sovepose heller. Men jeg har kuttet ut mye og jeg nekter å gi slipp på en del greier som liksom er MEG. Som er friluftsheidi.

Soveposen har begynt å rope på meg. Så i dag tok jeg med meg spade og øks på trugetur og tuslet nedi skogen for å forberede vinterleirplass. Spaden og jeg fant igjen både bålplass, hoggestabbe og tipi etter en del graving. Og nå er det meste av ved ferdig kløvd slik at jeg kan overleve ei utenatt om jeg vil. Jeg har på en måte forsynt meg av forretten i dag. Og det ble både bål og bålkaffe og ostesmørbrød til lunsj.

Da er det klart for hovedrett og eventuelt dessert en dag senere. Uteovernatting altså. Og jeg har lagt til rette for at jeg kan gjøre det jeg har lyst til på tross av begrenset kapasitet. Jeg er jo overbevist om at vi alle kan få til det vi har lyst til. Det gjelder bare å forsyne seg med liten nok porsjon om gangen. Og tilpasse til egne behov. Og finne noe en har NOK lyst til 😉

Bålplassen er under her et sted.

Bålplass funnet – mer bålved på gang!

Mildværet har fjernet snøen på sørsida. Nordsida fikk være. Men døra måtte jeg grave fram.

Bålkaffe og ostesmørbrød i folie til lunsj.