Du vet når du er så full av opplevelser og inntrykk at du ikke riktig vet hva du skal si om saken. Du vet liksom ikke helt hvor du skal starte og du klarer ikke helt å sette ord på det du har opplevd?

På vei til fjells.

Hva skal jeg fortelle om og i hvilken rekkefølge. Og hva er interessant for andre og hva er rett og slett såpass internt at det er spennende kun dersom du var der!?! Litt ugreit det der for en blogger som pleier å hamre løs på tastaturet og dele dette og hint i hytt og gevær rett som det er.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har det sånn akkurat nå. The Great Escape vol. 11 er akkurat historie. Dagen i dag har gått med til å vaske klær, rengjøre kokeapparat, støvsuge og tørke (!) bil, henge opp og tørke alt av liggeunderlag, sovepose, lavvogulv og ikke minst lavvo. Den rant det fortsatt av da den ble pakket ut i dag etter å ha ligget i bilen siden tirsdag morgen. Og så rulle og stappe og pakke det sammen så klart.

Det er så mange inntrykk på en slik 4-dagers tur i fjellheimen, at det neimen ikke er lett for en enkel sjel å vite hva som skal deles.

Men jeg kan jo begynne med begynnelsen. Kronologisk på en måte. Det er ikke sånn hodet mitt fungerer egentlig. Det er mer fragmentert og hopper i grunn i alle retninger, men tross alt kom det første turdøgnet først.

Det kom med rimelig greit vær. Tørt i lufta da lavvoen ble satt opp på en vakker plass etter en fin biltur innover seterveien. Alle mine liggeunderlag ble rullet ut. De er flere ja, jeg er jo kjent som «prinsessen på erten» og jeg tillater meg den luksusen å ta med et par ekstra når jeg vet jeg ikke trenger å bære alt. Til og med stoler hadde vi denne gangen. Campingstoler på grensa til retro. Med så gode stoler måtte det jo drikkes vin. Den var tom før fiskesuppa kom på kok på stormkjøkkenet, og siden proseccoglasset mitt veltet midt i måltidet (ja vi hadde jo det også), så tok jeg liksågodt fram soloen. Antakelig like greit.

Etterpå måtte vi selvfølgelig bade før knotten jaget oss inn i lavvoen og ned i soveposene klokka 21.10!!! DET tror jeg er rekord. Det var vel i grunn også like greit da turfølget i grunn sovnet rimelig tvert og det sakte men rimelig sikkert begynte å dryppe på lavvoduken.

Er det strand her?

Ost og vin – på escape-måten.

Prosecco og fiskesuppe. Perfekt.

Perfekt badevann.

Badeselfie….jaja….

Det drar seg til med knott, ja.

Akkurat den dryppinga, ja. Det var meldt regn, litt mere regn, vind , heftige vindkast og styrtregn de neste 3-4 dagene. Lett variasjon over temaet drittvær. Og lavvonatta gikk sin gang med akkurat det. Såpass at hu som sov på «værsida» i kåken, meg,  opplevde såpass hard vind og hamrende regn på duken at det også falt dråper på soveposen. OG det meste annet hun hadde lagt seg midt oppi. Det var det ikke noe annet å gjøre med enn å snu seg andre veien og dra soveposen over hodet så det ikke regnet direkte i fjeset i alle fall. Da var klokka 04.19 og jeg vurderte egentlig å stå opp. Hadde jo tross alt vært i soveposen i over sju timer allerede. Det med soveposen over hodet må jeg forresten skrive mer om en annen gang. Det kan nemlig være en bitteliten utfordring når hetetoktene slår inn for fullt. Overgangsalder, med andre ord.

Nåja. I styrtregn og småsubbete og rotete lavvo ble frokosten inntatt. Kaffen ble kokt omtrent 27 cm utenfor lavvodøra. Slik at det kun var den ene armen som måtte ut og hente i regnværet. Langt på dag. Klokka hadde rukket å bli 06.24.

Da alt var sortert i sekk som skulle være med videre, klær som skulle på skrotten og ting vi kunne legge igjen ble sistnevnte stappet i bilen. Med håp om at fuktigheten, det vil si søkkbløta, ikke skulle føre til vekst av nevneverdig grad på de dagene vi skulle være borte. Jeg har nemlig akkurat sett på tv en gammel bil som ble brukt til drivhus. Så om forholdene ligger til rette så er det mulig.

Men med ferdig pakkede sekker, kledd for vær og vind, staver i henda og skinne på beinet (undertegnede da), kunne vi vinke farvel til bil og lavvoplass og legge i vei bortover stien. Siden vi ikke hadde hatt nettilgang på snart et døgn regnet vi med at den værmeldinga vi så før vi dro ikke gjaldt lenger. Selv om den stemte så alt for godt akkurat da.

Men vi tenkte at: vi skal jo inn! Og la i vei mot målet. Og tørkerom. Og varm mat som vi slapp å lage sjøl. Og seng. Med dyne. Og dusj. Og utedo med papir. Og rennende vann i krana. Ren skjær luksus for slike som oss som ligger i lavvo i styrtregn. Plukker død knott ut av øyne, nese og munn før vi legger oss og tisser bak en busk.

Vi gledet oss såpass at de første par kilometerne gikk som en lek oppover lia. The Great Escape vol 11 var skikkelig i gang. Andre del. Men da var vi jo i gang med døgn to. Så det får jeg fortelle mer om neste gang.

Lurt med lokk på kaffekjelen. Ellers kunne det nok vært fare for utvanning.

Klar for avgang. Rigget for motvind og styrtregn.

Bilder: dokumentasjonsansvarlig ACM, og bittelitt meg…