Jeg kaster snart mandagskorta og satser på en snillere kortstokk for tirsdagen.
Ser dere hjertet?
Takk til @stjernekast for disse ordene. Les gjerne mer stjernekast på instagram.
Håp.
Knut Arild vil ha sæd!
Er ikke det årets overskrift, så vet ikke jeg. Og nå kan vi dra et lettelsens sukk, dere. Det blir årnings for sædcella. Knut Arild tar grep. Åjsann…..sorry, Knut Arild.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide er begeistra og syns at vi i Stange kommune skal vise fram det som er typisk for oss der flest folk ferdes. Altså langt E6.
Det er altså fortsatt snakk om skulpturen «Seeding» laget av Linda Bakke. Og egentlig er det visst en spire. Sier de. Det bryr vi oss ikke så mye om og i bloggverdenen så lyder jo sæd og sædcelle en smule mer pikant enn…spire…?!?
Så da har ordfører’n sagt ja og Knut Arild har sagt ja. Skulle du ha sett! Og alle regner med at vegvesenet sier ja også. Så da så.
Da er det bare å spre sæden og håpe på en fruktbar sommer!
Bilde: stangeavisa.no
Tre tanker på en fredagskveld.
En.
I går leste jeg metteJosteinsdatter sine tanker og refleksjoner om mestring. De som kjenner meg i jobb vet at akkurat mestring er et veldig viktig begrep for meg. Og det Mette skrev…det kunne handlet om meg. Jeg kjenner meg igjen i alt. Fra turglede, tårer, frustrasjon og til mestring. Takk for fin beskrivelse av akkurat hvordan det oppleves, Mette. Les innlegget her:
balanse, svimmelhet, tårer og mestring…
I dag klarte jeg 6 timer på jobb. Det ga meg mestring.
To.
Dagen i dag har gitt meg en påminning om hvor ulik verden vi lever i ut i fra hvilket ståsted vi har. I min hverdag diskuteres det om vi kan ha sommeravslutning for skolestarterne i barnehagen med en eller to foreldre, eller om alt må avlyses. Utendørs altså. Korona, selvfølgelig. Og fryktelig kjedelig for de familiene der de må trekke lodd om mamma eller pappa får lov til å være med… Jeg vet at jeg hadde blitt lei meg om jeg tapte loddtrekningen og måtte bli igjen hjemme. Mens andre står i bilkø på grensa og er forbanna fordi koronatest og papirsjekk ved innreise tar tid.
Tre.
Jeg har fått meg en favorittsau. Jeg liker ull. Såpass godt at hele året er ullsesong for meg. Jeg liker lammestek og fårefilet også. Og fårikål. Jeg er derimot ikke så glad i innpåslitne sauer når jeg skal overnatte til skogs og jeg direkte misliker sauebæsj i gapahuker og rundt bålplasser. Men denne var ganske sjarmerende.
Jeg ønsker alle ei god helg. Uansett om du skal på harrytur eller fordele sommeravslutning på «rettferdig» vis. Jeg håper på glede og mestring for alle. Sjøl lader jeg opp til mestring til fjells over helga. Og en sommeravslutning eller to om det er plass til meg. Fortsatt uvaksinert, men like blid!
Jeg redder miljøet.
Dette bildet viser egentlig flere ting. Hver enkelt leser står selvfølgelig fritt til å fabulere. Men dette blogginnlegget konsentrerer seg altså om miljøaspektet.
Det både katta og du kanskje lurer på er: hva i all verden er det dere driver med nå?
Vel: sommerens ferietur skal i all hovedsak, det vil si i sin helhet, dreie seg om kanopadling. I kano trenger vi padlevester. Det fins det fryktelig mye forskjellig av. Her på bruket er vi som regel to stykker som padler. Vi har fire vester…. Skulle vel egentlig holde?
I helga kom vi på at vi i fjor sommer egentlig begynte å lure på om vi trengte nye. Og da er det vel på tide å vurdere å anskaffe de nå? Men må vi egentlig det? De to nyeste vestene våre ble raskt avskrevet. Rett og slett ræl. Den ene har en passform som ikke passer noen. Både småbrukeren, avleggeren og jeg får den vesten rundt øra når vi setter oss i kanoen. Og bevegelsesmulighetene, og dermed padleevnen, blir relativt dårlig. Den andre «nye» er av typen «drautenproppsåblåserdensegopp». Ikke spesielt god å ha på seg, og dersom du faller uti og må ta den i bruk, ja da må du kjøpe ny patron.
Da var vi tilbake på de to gode gamle fra HellyHansen. Dette er ikke egentlig reklame, men rett og slett en forbrukerferfaring.
Som bildet viser: de nøyaktig 40 år gamle padlevestene av type lekkert guloransje flyter. De trekker i alle fall ikke vann. Selv etter timevis i plaskebasseng. Konstruksjonen er latterlig enkel. De fungerer. Vektanslaget på vestene passer nok friluftsheidi noe bedre enn småbrukeren. Men i følge ham så gjorde ikke det så mye. Det kunne til og med ses på som en fordel. Dessuten er han så lang at vi får satse på at han når bånn om han detter uti.
Konklusjonen er dermed som følger: vi kjøper IKKE nye padlevester i år. Vi går for 40-åringene. La gå at øra nesten må av når de skal tres over hodet, men så gamle som vi er så hører vi ikke så mye allikevel, så det er det verdt!
Og miljøaspektet? Hva er egentlig mer miljøvennlig enn å bruke det man har! I 40år!
Så i helga reddet friluftsheidi miljøet. I alle fall bittelitt. Og jeg tar med hundepose. Ikke hund. Kanopadling har for øvrig veldig lite utslipp i seg sjøl. Bra det så det veier opp litt for hu som kjører dieselbil og fyrer helt vilt med ved.
Hva jeg som ikke har hund skal med hundepose kan du leser her:
Tusen takk for ingenting! Lønnsforhandlinger og landbruksoppgjør.
Mars 2020 til mai 2021 :
Applaus for sykepleierne som står på så både covid-syke og andre syke får den hjelpa de trenger. Dere er kjempeviktige for landet vårt!
Heia bonden for maten vi får på bordet til tross for stengte grenser. Det er bra vi produserer en del selv. Vi. Hvem, sa du? Javel, bøndene da.
Applaus for skolelærere, barnehagelærere og andre ansatte som går på jobb og sørger for at barnehage og skole kan holde åpent både for de sårbare barna og for at foreldrene skal kunne bidra i den norske verdiskapningen. Hva skulle vi gjort uten dere?
Norge stopper opp uten dere! Stå på! Fortsett dugnaden. Bare litt til!
Juni 2021:
Lønnsoppgjør og streik for sykepleiere, barnehagelærere og skolelærere. Tvungen lønnsnemnd. Dere er fortsatt viktige, altså. For viktige til å streike. Men lønn til å leve av… nei det kan dere ikke få! Dere er ikke sååå viktige. Se å kom dere på jobb nå. Vi har jo klappa for dere fra balkongen!
Landbruksoppgjøret. Null, niks og nada . Kan dere ikke bare fortsette å jobbe 2 årsverk på gården samt ha en “vanlig” jobb ved siden av? Og har utsikten fra turstien jeg begynte å gå under pandemien og artsmangfoldet i naturen med beitedyr å gjøre sier du? Blir utsikten borte hvis jeg bytter ut kjøtt med tofu? Det er det ingen som har sagt… Nei, du får drive på. Det er tross alt selvvalgt å være bonde…
Takk skal dere ha! For meg som er aktiv bruker av både helsetjenester, mat og pedagogikk er det klinkende klart og har vært det lenge hvem som IKKE får min stemme i valget til høsten. Vi som forvalter liv og helse, ekte mat og Norges verdiskapning i form av framtidas arbeidskraft må fortsatt klare oss med applaus! Matprodusentene får endatil kjeft for jobben de gjør, hører jeg i dag. At applausen ikke betaler regningene våre er stadig vårt eget problem.
Tusen takk for overhodet ingenting!
Bra jeg har knapper og glansbilder sjøl. Gleder meg til å levere det i banken, sammen med rungende applaus, når lånet skal betales.
Gratulerer med 6.juni.
Gratulerer med dagen!
Til Annica og Knut. Gratulerer så mye med svenska flaggans dag. Her på bruket vaier ikke det blågule så veldig. Det er stiftet fast på veggen. Men det er ei godt selskap sammen med svensker i alle størrelser.
La oss feire litt allikevel og ikke minst håpe at andre halvdel av 2021 blir året da vi sees igjen!
Hils Carolin og Daniel med familier og de to eldste.
Blomst eller bæsj?
De siste dagene har ting gått på skinner. Og skinnene har gått rett vest!
Bilen, som akkurat har vært på verksted til den nette pris av 31 høvdinger, og fortsatt hadde en merkelig lyd etterpå, uvisst av hvilken grunn og ikke noe å bry seg om ifølge mekanikerne, fikk brått en lyd til. Tafftafftafftaff i svingene…ikke normalt!
Laptopen, som jeg skriver på akkurat nå, veksler mellom å oppdatere seg i tide og utide og å ikke ville skru seg på i det hele tatt. Eventuelt påstå at brukeren min er deaktivert. Stabile greier.
Så kom den ultimate moroa. En tur i kjelleren her om dagen avduket vann. Vi hadde plutselig et basseng vi ikke visste noe om. Ingen husket å ha bestilt det og i tillegg befant det seg på en mildt sagt kronglete plass. Under varmtvannsberederen. Den neste turen i kjelleren, jo da var bassenget borte… Noe mystisk foregikk. Dagens utforsking via avløpsåpner, varmtvann samt en småbruker i kjelleren og en friluftsheidi ved krana med kommunikasjon via et ustabilt mobilnett gjorde at bassenget gjenoppsto. Og vannet? Det kom ut gjennom et høl i veggen. Stas. Bæsj, som han sa 4-åringen som var forbanna.
Dermed er oppvaskmaskin, dusj, vaskemaskin, håndvask og kjøkkenvask midlertidig stengt. På ubestemt tid. Alt av vann vi slipper ut, det vil si ned gjennom avløpet, kommer nemlig ut igjen i bassenget under varmtvannsberederen.
Det eneste vi kan gjøre er å gå på do. Den har eget avløp.
Så bæsj er innafor.
Jeg velger imidlertid å legge ved bilde av blomst. Ikke bæsj.
Gratulerer, det er 1.juni!
Jammen er det juni igjen! Og som de fleste år så blomstrer både plommetrær, syrin og ikke minst epletreet i hagen. For å være helt ærlig så var jeg usikker på om det skulle rekke det i år. Det så lenge litt stusslig ut. Men som alle år tidligere: den gamle apalen sviktet ikke! I går kveld sprang de første rosahvite blomstene ut. Helt etter planen!
Epletreet blomstrer til ære for dagens jubilant, nemlig! Og det har det gjort i alle år. For 22 år siden i dag ble avleggeren født. Og til ære for henne blomstrer altså apalen alltid rundt 1.juni. I år var det helt nødvendig at sommervarmen kom noen dager før og gjorde at de siste dagene har liknet mer på en forsmak av sommerferie enn på noe annet. Hagen har eksplodert i grønt og blomstring.
Og uansett: Gratulerer med 22-års dagen, kjære du. Sommeren kom med sommerjenta! Gratulerer med blomstring og 1.juni!
Jubilant i epletreet for ca 17 år siden…
Bursdagsbarn og følge på bursdagsskogstur.
Sommerferieutsikt fra hengekøya.
Gal, galere, galest!
Frodiths bildeutfordring “Feel me”, dag 6:
Jeg har ofte blitt beskyldt for å være smågal. I alle fall de gangene jeg velger å ta et bad litt utenom det «folk flest» anser som badesesong. Jeg mener at dersom vannet er isfritt, ja da kan det bades. Og da gjør jeg det av og til. Jeg er ikke så gal at jeg hogger høl i isen for å ta en dukkert da. Mulig det handler om latskap.
Men: jeg har mange ganger sett gamle hus og andre boliger på de mest usannsynlige steder rundt om i verden og tenkt «hva i all verden har drevet folk til å bosette seg på et sted som dette?» Det fins nok mange og ulike svar på akkurat det. Og det gjelder visst ikke bare folk.
Denne her er akkurat nå kåret til den galeste av alle. Når du velger å bosette deg her, bygge et hjem og starte en familie, mens nabolaget er så til de grader truende, ja da må du være klin hakkende gal. Jeg heier på fluesnapperen og håper han lykkes!
Hakkende gal fluesnapper i byggemodus.
Tøft nabolag…som ikke ble vurdert som såpass belastet da det ble lagt tilrette for boligbygging.
Familieforøkelse på gang.
Galskap kan være genialt. Kombinert med litt trass kan det utrettes mirakler. Så får tiden vise om det gjelder i dette tilfellet.
Bare halvgal…11.04.21 og 28.05.21.
Utfordringen finner du her:
Flau!
Bildeutfordring dag 5.
Hater når det skjer…
…kommer ikke ut. Flaut!
Utfordret av frodith. Her: