Er en kunst. I kveld stakk jeg ut og kjente på den. For et par dager siden tenkte jeg det var en god ide å pakke sekken og rusle hit i kveld:

Fyre i ovnen inni der. Drikke litt kakao. Stikke en tur ut og nyte stjernehimmelen. Kløve litt mer ved og legge på varmen. Lese litt bok i lyset av hodelykt og levende lys før jeg krøp ned i soveposen og la meg til å sove på brisken. Kanskje se et elgspor eller to når jeg sto opp i morgen tidlig. Spise litt frokost mens jeg fortsatt var inntullet i sovepose og dun, og så rusle hjem og ta helga.

Det tenkte jeg at jeg skulle. Før i uka. Men så kom dagen i dag. Med møte hos NAV, Nesten Alltid Villedning, samt hyggelig og givende lunsj med en venninne etterpå, så ble det nok. Selv om alt gikk fint og etter planen for så vidt. Det er faktisk nesten ingenting jeg blir så utmattet av som slike møter der det skal snakkes om meg og min kapasitet, legges planer og diskuteres forventinger. Til meg.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Der jeg i ettermiddag lå på sofaen og ikke orket hverken se tv eller lese så innså til og med jeg at bare det å pakke den der sekken var uaktuelt. Å styre med ved, sovepose, liggeunderlag og litt passe vond soveplass fristet heller ikke. Så da bestemte friluftsheidi seg for å kjenne sin begrensning og bli inne. Avlyse. Ikke min sterkeste side det heller. Men jeg øver.

Jeg ombestemte meg der jeg lå. Helt til jeg altså måtte ut. Jeg fikk meg en vakker og frisk kilometer på truger. Det er noe eget med å rusle rundt under stjernene og se lysene fra sivilisasjonen på avstand, mens jeg er rimelig usynlig så lenge hodelykta ikke tennes. Måneskalken, Karlsvogna, Orion og alle de andre lyste ned på meg mens jeg gikk der og kjente på min egen begrensning.

Sekken fikk fri. Soveposen også. Jeg fyrer i ovnen, men slipper å kløve og bære ved. Jeg skal lage meg en kopp kakao og kanskje orker jeg å lese litt i ei bok etterpå. Dessuten skal jeg ligge godt i natt. Soveposen er der neste gang muligheten byr seg også. Tipien også. I dag gikk grensa før sekkepakking. Og jeg kjente min egen begrensing. Gratulerer til meg!