Det var planen hele tida, det, egentlig. Å ta lunsjen ute i dag. Og når plan A ikke ble slik det var tenkt, så gikk jeg for plan B. Og må si meg veldig fornøyd med det.

Plan A var sparktur, bål og lunsj med et par utvalgte 4-5-åringer i barnehagen der jeg jobber. Det er mitt privilegium som barnehagelærer og ekstraressurs. Og rett som det er prøver jeg å få plass til så mye som mulig innenfor den rimelig knappe tidsrammen jeg har. Så i dag; båltur. Men så er det sånn at influensaen herjer og i «min» barnegruppe var det knapt friske unger igjen i barnehagen. Og siden turnhallen allerede var booket så ble alle med dit. Vanligvis er det halve gruppa. Jeg fikk gjort litt forefallende, konferert med andre barneveiledere og pedagoger og gjort noen observasjoner. Litt nytte for meg håper jeg at jeg gjorde.

Men jeg hadde ikke vært ute! Med sol fra skyfri himmel, vindstille og en glitrende vakker dag slik bare en perfekt vinterdag kan være, så kjente jeg bålbehovet trykke på. Så da ble tursekken med til skogs allikevel og det ble både bål, kaffe, kakao og ostesmørbrød. Alene etter jobb i stedet for i jobb med ungene.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Og da kom jeg på et par ting der jeg satt og nøt stillheten og bålet.

Frodith hadde et innlegg på sin blogg her om dagen som hun kalte Frodiths lille talentiade. Hun utfordret oss til å tenke og eventuelt skrive hva vi sjøl syns vi var gode til. Litt framsnakking av oss sjøl, med andre ord. I dag «melder» jeg meg på denne talentiaden. Jeg mener at jeg i alle fall i mine bedre stunder er god til å finne muligheter og løsninger. Det kan være at planer endres og at det dukker opp problemer som lett kan hindre oss i det vi har lyst til. Men jeg tror jeg er ganske god til å se det som utfordringer som jeg helt sikkert kan klare å finne en løsning på, bare jeg tilpasser og tenker litt alternativt. Dermed økes gjennomføringsevnen også. Og jeg klarer å få til og prioritere noe jeg har lyst til! Og det står jo til og med på «behandlingslista» jeg får av legene 😉. Vinn, vinn!

Det kan være så enkelt som at bålturen jeg skulle hatt på jobb i stedet foregikk ETTER jobb. Sekken var jo pakka og vinterklærne på. Og når januar byr på hverdagsglitrende vær så tar jeg det som en oppfordring!

Det blir jo relativt mange bål i livet mitt. Det er jo en del av hobbyen min, det. Og noen ganger har jeg blitt spurt om hva jeg gjør der ved bålet. Eller i leir om jeg skal overnatte. Om det ikke blir kjedelig.

Jeg tror vi alle har behov for å «melde oss litt ut» og ta oss ei pause i hverdagen. Johanne Refseth («psykolog.med.sovepose» på Instagram) sa noe om dette da hun snakket med Lars Monsen i siste episode av hans serie om nasjonalparkene. «Jeg er ikke så god til å sette meg ned og meditere», sa hun. «Men for meg er naturen og det å sitte ved bålet min meditasjon». Spesielt det andre sitatet er slik jeg husker det. Og ganske sikkert ikke akkurat som hun sa det, men innholdet er riktig. Akkurat sånn som Johanne har jeg det også. Tida ved bålet er min meditasjon. Da trenger jeg ikke å gjøre noe annet enn å stirre inn i flammene eller ut på omgivelsene. Og jeg kjenner at jeg puster og bare ER. Der kan jeg sitte lenge. Og tida flyr. Det eneste jeg gjør er å organisere og holde liv i bålet etter hvert som det brenner ned. Og slik som i dag synker dypere og dypere ned i snøen. DET er min mindfulness!

Akkurat dagens bålplass byr faktisk til og med på et bibliotek! Det fristet ikke med lesestoff ved bålet i dag, så det ble med et bilde av herligheten. Lesing på tur, i hengekøya eller ved bålet, er ellers en yndet aktivitet når jeg tar ei pause fra bålmeditasjonen 😉.

Som dere som fortsatt gidder å lese skjønner: i dag er jeg litt fornøyd med meg selv! Ikke fordi jeg har fått til noe helt spesielt eller utfordret meg sjøl fysisk med noe som helst slags lang og tung aktivitet. Jeg er fornøyd med meg selv fordi jeg klarte å velge akkurat det jeg trengte for meg selv. I dag var det båltur. Og nærtur. Og lettvint og overkommelig. For bilen sto 25 meter fra bålet og det var snøskuterspor å gå i.

I dag var valget lett: jeg måtte ut til lunsj!

Dette bildet av brødskiva måtte med. Under vårt lille (eller egentlig ganske lange) kafetreff forrige dagen kom Frodith og jeg inn på vår noe begrensede sangstemme. Såpass mye brent bålmat som jeg har spist opp i gjennom så skulle vel sangstemmen egentlig ha fått et oppsving. I og med at ordtaket sier at man får fin sangstemme av å spise brent mat. Kanskje det ikke gjelder slik der forkullet mat?!?

Kafetreffet er behørig omtalt her og her.