Jeg har hørt om blåmandager. De kommer i alle sjatteringer de. Fra lyseblå til likkisteblåsvart. Det siste er faktisk Ibsen, om noen skulle leve i den villfarelsen at det er noe jeg har funnet på sjøl. Både den noe dystre fargen og rollefiguren Kammerherre Balle gjorde nemlig uutslettelig inntrykk på oss lesere der i norsktimen på videregående. Det var «Vildanden» som sto på tapetet. Og akkurat den fargen og den kammerherren har da på et merksnodig vis festet seg.

Vel, det var den digresjonen. Og selv om jeg et øyeblikk glemte helt hva det var jeg egentlig skrev om, så gjelder det vel å hente deg inn igjen. Finne igjen tråden. Og den var gul.

I alle fall ser den gul ut på yr.no. Mandagen altså. Så dermed ser det visst ikke ut til å bli noen natt i kratt (rim og greier) denne uka heller. Jeg har jo som kjent den kroniske tilstanden «krattsjuka». Med de uttalte symptomene som dreier seg om stadig tilbakevendende behov for å stikke til skogs, tenne bål, gjerne bade og så sove i hengekøye eller under et tarp til morgenen etter. Rett som det er i et nærliggende kratt eller noe slikt.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

De siste ukene har ikke akkurat lagt opp til «behandling» av den sjuka. Når været har vært bra har jeg vært opptatt med andre ting. Og når jeg har hatt mulighet, og form, så har det blåst så alt ligger flatt eller regnet både katter og bikkjer. Eventuelt begge deler. Dermed bygger det seg opp og konsekvensen er en viss «kløe» i systemet mitt. Og mer regn skal det bli utover høsten.

Så også i uka som kommer. Det ser ut til at jeg må tenke alternativ behandling av «krattsjuka» inntil videre. Mulig at jeg må vente til en blåmandag. For jeg tror jeg står over de gule.

Det blir visst noen gule dager framover. Ikke bare mandagen.