Ja, hva skal man si… I går prøvde jeg meg på et slags comeback. I skiløypa. Med skisko, ski og staver. Og skinne. Målet var å finne ut om skinna og formen var egnet til å gå på ski. De siste årene har jeg kun gått på truger når det ikke har vært bart, så ski var i aller høyeste grad et slags comeback.

Så vidt jeg erindrer så var min siste skitur en eller annen gang vinteren 2018. Det var i alle fall det jeg husket på morran i dag. Men jeg ser på facebook at jeg etterlyste fjellski i 2021, så det er mulig jeg hadde et lite og forbigående forsøk på den slags aktivitet da.

Ut over det så har skiparken her stått ekstremt rolig de siste årene. Balanse, kraft og bevegelsesmønster har ikke vært kompatible med verken nedover-, bortover- eller oppovertransport på ski på mange år. Jeg skrev visst her på bloggen i fjor vinter at jeg skulle prøve meg på ski igjen da også. Jeg hadde nok troa. Men gjorde jeg det? Neeeeida! Til slutt smeltet snøen og jeg slapp .

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men i går var det dags. Jeg kan jo ikke vite om det går før jeg har prøvd. Og kanskje den skinna rett og slett er så magisk at den løser alle balanseutfordringer. Også på ski? Jeg har fortsatt troa rett som det er. Noe naiv, muligens.

Nå vel. Nå sitter jeg her med fasiten i hånd. I alle fall en slags fasit. Det jeg allerede aner er at jeg kommer til å bli en aldri så liten smule støl utover dagen i dag. Jeg kjente det vel i lysken så fort jeg satte meg i bilen etter stuntet i går egentlig. Og om det var vellykket er jeg rett og slett litt usikker på.

Utstyr og «arena» ble nøye plukket ut. Skiutstyret var av typen fjellski og fjellskisko. Skiskoen er stivere og stødigere enn en «vanlig» skisko og det er skia også. Bredere. Og løypa var på isen ute på en sjø. Altså av typen ikke så veldig kupert . Det var helt og fullstendig uaktuelt både med oppoverbakker og ikke minst nedoverbakker. Flat som ei pannekake!

Det gikk greit, uten at jeg fikk til noe særlig av gli. Begrepet «å GÅ på ski» stemte for meg. Men jeg gikk. Og jeg datt ikke. Ikke ble det så veldig bakglatt heller. Selv om jeg ikke fant igjen den smurningen jeg ville ha da jeg lette både høyt og lavt. Den er nok «arkivert» en lur plass.

Den 4.februar 2025 gjorde jeg altså et ørlite comeback. Første skitur på årevis. 1190 meter. Flatt.