Datoen i dag sier meg at det er en måned til julaften. En julaften som vi i skrivende stund ikke vet helt hvordan blir. Mange av oss lurer på om vi kan samle hele familien rundt det tradisjonelle julebordet. Bestemødre, bestefedre, tanter, kusiner, barnebarn og oldebarn. Blir det mulig, eller må vi holde oss på hver vår tue, det vil si i hvert vårt hjem og sammen kun de vi bor sammen med? Noen lurer også på om de kan dra til far i Sverige eller få besøk av bestemor fra Tyskland.
Vi vet ikke. Det eneste vi vet er at vi bør ha en plan B. Og muligens også en plan C. Det blir jul uansett. Men den kan bli litt annerledes. Og det er greit!
Før helga leste jeg på nettet noe som jeg derimot kjente at ikke var greit. Jeg leste at julaften er avlyst! Ikke for meg. Jeg kan fortsatt forspise meg på ribbe og surkål og velte meg i gavepapir og lukten av ferskt juletre i ei varm stue. Jeg vet bare ikke hvor mange og hvem jeg kan gjøre det i samme stue som.
Men julaften for de som kanskje trenger det aller mest er avlyst! De som arrangerer julaften for hjemløse og andre som av en eller annen grunn faller utenfor tradisjonell julefeiring har sett seg nødt til å avlyse årets arrangementer. På grunn av pandemi og smittefare, selvfølgelig. Den kjente jeg i magen, for å si det sånn. Jeg vet at det i årevis har foregått så mange bra arrangementer og så mange gode initiativ rundt omkring i landet. Nettopp for at alle, ALLE, skal ha et tilbud om hyggelig samvær med andre i alle fall denne ene kvelden i året. Og i år blir det altså ikke noe av! Forståelig nok. Men fryktelig tragisk!
Jeg oppfordrer derfor alle om å dele bittelitt av sin egen overflod denne siste måneden før julaften. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Og selv om årets Alternativ Jul ikke blir noe av, så kommer det flere juler. Forhåpentligvis for de som hadde gledet seg til dette arrangementet også!
Her er et forslag om du vil hjelpe med å hjelpe:
www.alternativjul.no