I går begynte påskeferien. Akkurat i år og forhåpentligvis bare i år må vi belage oss på en helt spesiell og annerledes påskefeiring. Er vi heldige og kanskje bittelitt lure får vi mange hverdager etter hvert, og en og annen «normal» påske kan vi også antakelig se frem til.
Hans er ikke helt sikker. Han er litt på felgen for tida. Han har hatt det rimelig stritt på jobben en tre ukers tid nå. Mye å gjøre på intensiven. Flere av kollegene er hjemme og i karantene og det er mange nye og ukjente vikarer. Han jobber vaktene sine og litt til, sykler til og fra jobb for å slippe å belaste kollektivtrafikken og prøver å hjelpe til hjemme med de to ungene som har hjemmeskole og hjemmebarnehage på tredje uka. Han vasker hender før han går inn på jobb og før han går in døra hjemme og klærne han bruker til og fra jobb skifter han i boden. Han handler en gang i uka. Helst tidlig om morgenen eller sent om kvelden. Det er færrest folk i butikken da. Han bekymrer seg for sin gamle mor som bor på sykehjemmet. De siste ukene har han ikke kunnet besøke henne og å ringe er ikke så aktuelt. Hun er dement og ville ikke kjenne ham igjen bare på stemmen. Forrige helg giftet broren hans seg. Han så bildene på nettet etterpå. Broren bor i Tromsø og det var bare brudeparet tilstede ved seremonien. På fritida holder han seg i hagen. Det er tross alt best å holde seg for seg selv. Han sover i kjellerstua. Det er nok det lureste så han ikke risikerer å bli smittet av noe kona tar med hjem fra sin jobb. Hun er barneahagelærer. Det er mange basilusker der. Og han kan jo ikke bli syk og borte fra jobb NÅ! Hvem skal ta seg av alle han har ansvar for på jobb og hjemme hvis han blir syk og samfunnet slipper opp og tillater smitteoppblomstring i ukene framover?
Grete er desperat. I går måtte hun bare treffe et par venninner på en kafe etter å ha vært innom et par butikker. De tok en kaffe. De håpløse politikerne har jo bestemt at det ikke er noe prosecco å få. De snakket om at de hverken fikk stelt neglene eller farget håret for tida. Frisøren hadde jo stengt og det hjalp ikke å ringe dem privat og tilby dobbelt betalt engang. Ikke fikk hun trent på senteret denne uka heller, hvor lenge skal de egentlig holde stengt da? Hun var med samboeren og jogget seg en tur forrige dagen, men for det første så var det så mange turgåere i veien at det nesten ikke gikk an å komme fram og i tillegg jogget han fra henne. Nå har ungene kommet tilbake fra mora si også (hans unger altså) og da må de jo prøve å få dem til å gjøre litt skolearbeid innimellom. Herregud dette er slitsomt altså. Det er i grunn helt utrolig at regjeringen bare kan invadere folks frie liv på denne måten. De som skulle på hytta og alt. Nå går jo alt i vasken, takket være at snillismen i dette landet skal ta hensyn til både gamle og de som har vært så lite forutseende at de har dratt på seg underliggende sykdommer. Det kan jo hende de tar en tur allikevel, hvis været blir bra. Det er ingen som kommer til å legge merke til det. Nå blir det jo ellers ingen moro før turen til Tenerife i slutten av mai. Bortsett fra påskefesten med de nærmeste vennene da. Den kan ingen ta fra dem. I år skal de være hjemme hos dem. Bare de 15 nærmeste da. For et heft! Nei, nå må de få i gang skoler og barnehager igjen, åpne Sats og la folk leve livet. Dette er jo ikke farlig for OSS!?!
Hans og Grete er begge medlemmer av samfunnet vårt. AS Norge. Og de er avhengige av hverandre. Dagbladet og VG skrev i går om folkeansamlinger på Grunerløkka og stappfulle busser i Trøndelag. Samtidig hører vi at antallet innlagte covid19-pasienter i landet vårt har gått ned med 12 personer det siste døgnet. De fleste av oss klarer seg og det fins fortsatt sengeplasser til alle som trenger hjelp. Det er lyspunkter og det er håp. Da lurer jeg på: er det Hans eller Grete vi skal takke for dette? Skal vi følge etter Grete og ta noen smaker av pepperkakehuset eller skal vi vente og være litt skeptiske til å kjøre på slik Hans var i eventyret? Skal alle Hans sine oppofrelser og forsakelser være forgjeves? En slags fasit kommer nok en eller annen gang i framtida. Hvem tar du sjansen på å følge inntil da?
