Må jeg gjøre allting sjøl, altså!?!

I dag skulle jeg ut på truger. Det skrev jeg om i går. Det var helt fantastiske forhold med nysnø og vakker vinterskog, helt til i natt. Med mildværet kom regnet. Og hålka.

Men det var jo fortsatt snø i skogen, selv om den ikke akkurat var fjærlett lenger. Og det gjelder jo ikke å bare være stor i kjeften, men ha en viss form for gjennomføringsevne også. Dermed spente jeg på meg trugene for å ta meg en tur.

OG den grønne lua. For noen år siden, ganske mange egentlig, faktisk snart 9, gikk Den Norske Turistforening ut og oppfordret folk til å fargekode luene sine når de gikk på tur i fjellet. Rød for den som var opptatt. Gul eller oransje for den som kanskje var interessert i noe nytt. Og grønn for den som var ledig og klar for kontakt! Slik skulle det bli enklere å treffe likesinnede mellom hytter og topper, mente de. På den tida kjørte jeg mye lilla lue, husker jeg. Aner ikke hva det skulle bety.

Jeg hadde grønn lue i dag. Og siden jeg er rimelig opptatt, i alle fall sist jeg sjekket, jeg var nesten et tiår for sent ute OG jeg gikk et sted jeg hadde blitt mer en overrasket hvis jeg møtte noen, så ble det ingen nye bekjentskaper på meg. For det hadde nok helt sikkert ikkeno’ med meg å gjøre.

Neida, jeg måtte lage’n sjøl. Mannen altså. Og da endte jeg med han tvilsomme og en smule splittede typen her:

Litt Crocodile Dundee og litt…Jan Thomas, kanskje….;-) Jeg hadde forresten ingen gulrot, så det ble potetnese.

Og moralen? Skal en oppnå noe så må en gjøre det sjøl! Det gjelder det meste. Både når det gjelder nye bekjentskaper og ikke minst når det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen. Slik som værsituasjonen. Været er en av de greiene jeg utsettes for som jeg ikke har noen påvirkning på. Det jeg får gjort noe med er hvordan jeg forholder meg til det. Været, altså. Og ikke minst kan jeg utnytte det jeg får servert, blant annet av vær, til min fordel. I dag ble det trugetur og en tvilsom kar. I regnvær. Ingen av delene hadde gått for seg uten snø. Og hadde det vært kaldt så hadde jeg ikke klart å konsturere noen mann.

Han med paraplyen har allerede gitt opp og ligger i en haug utover plenen her. Men broddene er klare til i morgen. Og trugene. Så får vi se hva morgendagen byr på av forhold for det ene eller det andre. Eller for paraply.

Det fine med å gå samme vei tilbake er at da har jeg gått opp spor til meg sjøl. Og da gikk jeg NEDOVER bakken.
Da slipper jeg å gjøre så mye av dette.
6 kommentarer
    1. Herlig bilde av deg og typen med paraply!
      Når det regner har jeg av og til med paraply ute fordi jeg synes det er greit å slippe regnet som pisker mot ansiktet… ellers blir det regntøy og hette og gå krokbøyd mot vinden 😀
      Her har snøen forsvunnet men glattisen ligger fortsatt – og jeg har ikke brodder – men har truger til neste snøfall da 😀
      Lag deg en fin ny dag 🙂

      Og ja, vi må gjøre det meste selv!

      1. Litt snø igjen her på det innerste østlandet. Og blåholke så det holder! Fortsatt god dag 🙂

      1. Ja, det var ei fin stund. Og en får ikke mer moro enn det en lager sjøl, som de sier 😉 Lag deg en fin søndag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg