Å befinne seg på institusjon er relativt interessant. I alle fall for en som tross mangel på utdannelse har stor grad av sosialantropologisk innfallsvinkel og interesse.

Vi er mange forskjellige folk her. Vi har ulik alder, ulike utfordringer, forskjellige diagnoser og individuelle behov og mål. Og det er både helt greit og egentlig fryktelig interessant. Jeg kommer nok allikevel til å varsle avleggeren at jeg flytter inn med henne dersom jeg ikke klarer meg sjøl når jeg blir skikkelig gammal. Institusjon av typen sykehjem har jeg en mistanke om at jeg kommer til å være ekstremt dårlig på.

Men en lørdag på institusjon kan i grunn være en relativt innholdsrik dag. Frokosten ble inntatt før det var tid for første treningsøkt med nakke- og skulderøvelser. En genial start på dagen. Ingen bryster flashet her.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Så var det tid for målinger hos sykepleieren. Jeg hadde både puls og blodtrykk. Forventet BMI og dermed alt vel både med og uten klær. Ikke noe fokus på pupp her heller.

Det var det heller ikke i treningssalen eller på balanse- og styrkepartiet etterpå. Det gikk i grunn også bra og det ble kun en skjening inn i veggen da balansen ble utfordret.

Så kom legetimen. Har du hjertebank? Har du hevelser? Får du plutselig åndenød? Neida, ikke mer enn forventet. Så var det lytting på lunger og hjerte. Pust slik og slik, pust dypt, pust vanlig… Jeg pustet og peste og holdt pusten om hverandre slik jeg fikk beskjed om.

«Kan du løfte litt på brystene?» kom det så fra doktormannen. Inni meg lo jeg. Lite visste han at jeg inni meg vurderte alternativene. Skulle jeg nekte eller skulle jeg slå og svare snurt: «syns du det trengs?» Jeg valgte selvfølgelig å gjøre som jeg fikk beskjed om, slik jeg tross alt har bestemt meg for å gjøre her. Men jeg lo inni meg! Doktormannen fikk hørt det han skulle der under puppene. Og jeg er tross bilyd, eller ulyd om du vil, klarert for trening. I alle fall på kort sikt.

Etterpå ble det gåtur med tre spreke damer fra Lofoten, Kristiansand og Bergen. Og dermed er det allerede minst tre ting å glede seg over bare i dag:

1. Nakke- og skuldertrening er en god start på dagen
2. Brystene er ikke verre enn at det fortsatt er mulig å løfte dem manuelt om det skulle være behov…
3. Frisk luft og godt selskap er aldri feil.

Med andre ord: livet på institusjon kan gå an også på en lørdag.