Jeg har ikke gått Lucia i dag. Ikke i år heller. Det har så langt i livet ikke hjulpet hverken med blondt hår eller forsøk på stjerner i blikket. Lucia har jeg til gode å være. Men jeg har gått Lucia-tog. Mange ganger. På jobb.
I år var det så kaldt at hele toget ble avlyst der også. I alle fall den delen som skulle foregå ute. Det er over gjennomsnittet stemningsfullt når de hvitkledde og lysblinkende ungene dukker opp i snøen og synger «Santa Luciaaaaaa…» for foreldre og andre tilskuere.
Ikke at jeg hadde planer om å delta. Det fungerer dårlig både med tog-gåing og generelt med uteklær utenpå bandasjen jeg har på leggen. Lymfedrenasje-bandasje, som rimer, og som er omtrent så tjukk og nesten like stiv som en gips.
Jeg kunne kanskje vurdert å slenge på meg et par lyslenker og tatt en Lucia-runde for småbrukeren før han sto opp i dag tidlig. Men en skal være forsiktig med slike stunt så småbrukere ikke ryker på noen form for akutte hjerteproblemer. Spesielt nå i førjulstida. Jeg var forresten mer opptatt av å koke morgenkaffe og ikke minst fyre opp i ovnen også. Med 11 grader på soverommet så var ikke «lys i hår» akkurat prioritert. «I see fire», i vedovnen, var en mer motiverende «låt».
Ikke har jeg bakt i dag heller. Jeg har spist et par småkaker må jeg innrømme. Det sørget mora mi for. Godt. Men lussekattene har glimret med sitt fravær. Og det er i grunn helt i orden. Jeg skal bake pepperkaker en gang før julaften, tror jeg. Eventuelt etter julaften, hvis det passer bedre. Og jeg lager egen deig. Det må jeg. Jeg som smaker såpass ivrig på deigen underveis. Da må den være skikkelig god både før og etter steking! Og kakene blir bedre. Sådetså.
Så slik gikk vel årets 13.desember. Hverken lussekatter eller Lucia i sikte. Og jada, jeg er nok i ferd med å innta et hint av grønnfarge. Grinche-grønn 😉
Det nærmeste jeg kom Lucia i går – var på julebordet med koret i går 😀 En pynt i håret bare…. og første verset av sangen ved adkomsten 😀
Det hørtes ut som stas: julebord med koret 🙂 Lag deg en fin kveld!