Fikk du det du ønsket deg under juletreet? Kunne du hake av på ønskelista? Eller ble det julegaver av typen «hva skal jeg med dette?» eller «hvor skal jeg gjøre av denne?». Har du fått noe du skal stable, noe du skal bytte eller noe du skal bruke opp?

Svimer du svett og småvill i blikket rundt på kjøpesenteret i dag? Og står i kø for å bytte noe du fikk som du ikke vil ha eller noe som er for lite eller for stort eller har feil farge?

Hadde du ingen ønskeliste, sier du? Du har kanskje alt du trenger og mer til, slik som meg?

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg hadde ingen ønskeliste i år. Jeg sa i fra til noen potensielle gavegivere hva jeg ønsket meg, og så fikk jeg det av dem. Men det er neimen ikke akkurat hverken lett eller nødvendig med den ønskelista. Jeg har jo alt!

Uansett, her i velferdslandet preges veldig mange julekvelder og gavehauger under gran, furu eller plast av direkte overflod. Overfloden eksisterer hos mange. Selv om mange har måttet nedskalere både ønskeliste og juleinnkjøp av økonomiske årsaker. Inkludert meg. Julegaver er, i alle fall forsøkt, nedjustert. Når det er mindre å rutte med økonomisk så må jeg starte å oppføre meg sånn også!

I år, som åra før, syns jeg det var vanskelig å ønske meg noe til jul. DET ga meg en støkk, for å si det sånn. Og det satte i gang ganske mange tanker. Det betyr at jeg har nok. Mer enn nok. Bokhyllene er overfylte i flere etasjer, innholdet i kjøkkenskapene må stables riktig for ikke å rase hver gang døra går opp. Hyller og skuffer bugner av duppeditter og -datter. Jeg har mer enn nok klær til resten av livet, det eneste jeg sliter ut er ullsokker, men DET har jeg lært meg å strikke sjøl.  Jeg har tak over hodet, ved i skålen, og mat i så store mengder at jeg må passe på at de klærne jeg allerede har fortsatt er store nok og kan brukes også neste år. Der har jeg en jobb å gjøre, har jeg registrert. Den kjolen som passet til jul i fjor er en smule mindre flatterende i år.

I dag sitter jeg her mett og god, med fyr i ovnen og varme ullsokker på, og ser at det brenner i ovnen. Akkurat i dag minner det meg om at jeg ikke trenger så mye for å ha det bra. Mat i magen, varme på bål eller i ovn og fred og ro er opplevelse nok. I alle fall om det kommer sammen med en eller annen opplevelse i skog og mark i ny og ne.

Men misforstå meg rett, jeg liker hverdagsluksusen også jeg, altså. Jeg liker god mat og vin, jeg liker å sitte godt og å ligge godt. Jeg liker god musikk, interessante bøker og gode filmer. Og jeg hater å fryse! Men innimellom dette er det enkle liv både en luksus og nødvendighet. Og endelig nok.

Så ønskelista for framtida blir lett å fylle ut. Men antakelig ganske utfordrende å oppfylle. Jeg ønsker meg helse god nok til å dra ut på tur og oppleve skogs- og fjellmagi. Jeg ønsker meg frisk luft og omgang med bra folk.

Jeg tror med fordel framtidas ønskelister kan handle mer om å gjøre og ikke så mye om å få og ha. Mer om enkle opplevelser og mindre om ting. Og jeg tror det er helt nødvendig at ønskelistene ser slik ut for at vi skal unngå en framtid der ressurser er brukt opp og det naturlige er borte på grunn av overforbruk og overproduksjon.

Denne ønskelista har jeg derimot sansen for: