I går skrev jeg om sherpaen. Hu som bærer sekken. Men hva er det egentlig i den sekken, tro? Hva er det hun går og bærer på i kilometer etter kilometer? Går det ikke an å bare ta en sjokolade i lomma og litt drikke i et drikkebelte? Sikkert. For noen. For oss andre er det sekk som gjelder. Og helst sherpa.

Sherpa og sekk. Begge deler uunnværlige!

Akkurat nå er sekken pakket ut og ryddet vekk. Men jeg skal forsøke å gjenskape, i alle fall gjenskrive, innholdet. Og da blir det nok ingen tvil om at både sekk og sherpa er en nødvendighet!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

1. Genser. Ull. Og stort sett nødvendig hele året her i landet: ullstillongs, hvis den ikke er på. Lue, buff og votter. Alt slikt pakkes i vanntettpose. Fryser du er det stusslig å kle på seg vått tøy.
2. Kokeapparat. Jeg sverger til det gode gamle stormkjøkkenet. Fungerer i all slags vær. Har byttet ut rødspriten med gass og gassbrenner. Det er rensligere og koker raskere.
3. Passe stor og passe full gassboks. Det er nesten alltid mer gass igjen i boksen enn du tror. Nesten….
4. Fyrstikker i vanntettpose.
5. Mat og kaffe. Kaffen kokes på stormkjøkkenet. Der lages også mat. Gjerne arme riddere, så dermed trengs både brød, egg, smør, sukker og ikke minst sherpaens spesial: jordbær og blåbær. Kaffen måles opp på forhånd slik at mengden passer nøyaktig til en full kjele.
6. Vann til drikke. På topptur også til kaffe. Ellers tas kaffevann og påfyll av drikkevann fra nærmeste fjellbekk. En boks med solo er heller ikke feil. Eller baylies…
7. Asjett og gaffel av type tur. Kan droppes. Mat kan spises direkte fra stekepanne. Trekopp til kaffe. Koppen henger ofte i en karabinkrok utenpå sekken, så er det lett å ta seg en slurk når bekken passeres.

Velger du matpakke og kaffetermos kan punkt 2-5 og deler av punkt 6 og 7 droppes.

8. Nødmat. Det er betegnelsen på alt som spises i småpausene: sjokolade og nøtter som regel. En og annen energibar bæres også rundt.
9. Kniv.
10. Sitteunderlag om du ikke liker å bli bløt i rompa.
11. Kart og kompass. Er nesten alltid med selv om planen er å holde seg på sti. For meg er det viktig å vite hvor jeg er, eventuelt kunne finne det ut, samt hvor langt det er igjen eller om jeg er på riktig sti.
12. Myggmiddel hvis du er på tur den ene dagen i året det er vindstille.
13. Kikkert. Til å studere for eksempel flyvende objekter, også kalt rovfugl, eller til å finne ut om det faktisk er ryggen på en rein vi ser borti fjellsida der. Eller om det er en stein.
14. Solbriller og solkrem. Mysing i timevis er slitsomt. Det samme er ildrøde ører…
15. Førstehjelpsutstyr. Helst unødvendig. Men i det minste kan det være behov for gnagsårplaster.
16. Turhåndkle. Badebehovet kan oppstå hvorsomhelst og nårsomhelst der det fins vann. Badetøy driver ikke friluftsheidi nødvendigvis med og lufttørking er som regel ganske effektivt i fjellet, så dette er luksus.
17. Smertestillende…kjedelig, men rett som det er nødvendig.
18. Nøddunjakke. Av typen som komprimeres og kan brukes både inni og utenpå skalljakka. Eller som ekstra varme over låra når du raster. Sherpaen fryser lett, så slike rekvisitter kan være nyttig.
19. Strips. Kan reparere det meste i et nødstilfelle: sko, sekker, jakker…strips er lettere å bære enn McGyver.
20. Sist men ikke minst: dopapir og HUNDEPOSE! Både jeg og sherpaen må på do rett som det er. Og selv om det er fullt mulig å tisse uten, så høyner bruk av papir komforten, synes jeg. Og papiret blir med hjem eller eventuelt til nærmeste søppelkasse, i HUNDEPOSEN! Det samme gjelder eggeskall og andre matrester. I fjellet forsvinner slike ting ufattelig sakte!

I lomma har jeg foruten telefon med brukbart kamera, leppepomade, og ofte befinner lue, hansker og buff seg der. Det er mest praktisk.

20 punkt altså….hverken mer eller mindre!

Konklusjonen er kort og konkret: sherpa er helt nødvendig!

Kart og kompass er ikke alltid så mye brukt når turen går blant slike.