Går du dine egne veier eller er du den som helst liker å gå der det er opptråkket fra før? Både når det gjelder fysisk, altså veier eller stier, og når det gjelder måter å løse situasjoner eller livet på. Hva velger du?
Jeg velger nok litt forskjellig ut i fra situasjonen. Er jeg på tur til skogs eller fjells så viser det seg rett som det er at det er lurt å følge sti. På stien har mange gått. Og der den går er ofte akkurat der de som gikk først fant ut at det var lurt å gå. Så jeg hermer etter dem.
Men noen ganger er det mest fristende å gå offroad som jeg kaller det. Utenom både merket og umerket sti. Finne min egen vei. Enten med kart og kompass eller med å lese terreng. Mer enn en gang har jeg gått meg bort. Men da er jeg som regel ikke på verre «ville veier» enn at jeg finner igjen stien. Eller veien. Til slutt. Går jeg på truger er jeg helt løsrevet fra både sti og vei. Det er nok derfor jeg liker det så godt.
Jeg tenker at ordet vei, eller veier, som frodith utfordrer oss med i sin homonym-utfordring, er litt av hvert. Det er hovedveien som går fire meter fra hushjørnet mitt og er til stadig frustrasjon og irritasjon. Og det er veier vi og dyra bruker i skogen. Stier, egentlig. Mange stier har opp igjennom blitt kjerreveier før de ble bilveier. Og noen av dem har begynt på sin vei tilbake til kjerrevei eller sti igjen. Det skjer sakte men sikkert når vi slutter å bruke dem.
Jeg har gått mange dyrestier, eller veier, opp igjennom. Og den som har sett en maurvei i skogen forstår at man ikke trenger å veie så mye for å lage seg en vei!
Harepus har gått sin egen vei. Ved siden av trugesporet.
Denne veien skulle jeg helst hatt myyyye lenger unna meg.
Rådyret gikk og kom tilbake denne veien. Med matpause midt på åkeren før det snudde.
Når det er trugeføre tråkker jeg min egen vei.
Han her veier nok litt mer en mauren, selv om han i følge veterinæren veier litt mindre nå enn for et år siden. Det hender seg han lager vei i vellinga. Men det blir i grunn mest veiving….
Nei…man trenger jammen ikke veie mye for å lage veier 🙂
Overhodet ikke. Men det var ikke så mange bilder av maursti i arkivet mitt. Og ikke passet det å grave fram noen fra snøen heller 😉
Herlig innlegg!
Takk 🙂