Endelig fikk jeg det til!

Endelig kom dagen da jeg fikk det til. Jeg skriver om det og prater til meg selv for å på et eller annet vis få innprentet i meg sjøl det som fagfolka sier. «Prioriter å gjøre det du har lyst til og det som gir glede og energi», sier de. Når du har energi til å gjøre noe som helst da vel og merke. Ja, det må skrives om og det må sies høyt og det må jobbes med hode og hjerte. Jeg får det til. Innimellom. Men det kjennes som det kunne vært oftere.

Og i dag klarte jeg det. Jeg ga blanke i noe jeg egentlig skulle og prioriterte det jeg hadde lyst til. I og med at jeg hadde en ørliten gnist av energi et minutt eller to. Det er noe med at når nysnøen ligger der helt jomfruelig ren med bare rådyr- og ekornspor. Når sola skinner over vinterhvite trær og fjellene lyser vakkert langt der borte. Når dagen er så gnistrende som bare en vakker januarmandag kan være. Da er det vanskelig til og med for en hysterisk hostende friluftsheidi som er enda mer skrøpelig enn vanlig å holde seg pal på sofaen.

Harde prioriteringer ble gjort og valg ble tatt. Det kommer en dag i morgen også, men da med betraktelig dårligere vær, sier yr. Alt i meg hylte dermed skogstur for full guffe og endelig, endelig en dag fant jeg både energi, gjennomføringsevne og mulighet til å få det til. Jeg fikk dratt meg sjøl opp etter nakkehåra, eventuelt gitt meg sjøl et kraftig spark bak og kom meg ut.

Og så langt så takker i alle fall hodet mitt for prioriteringen. Tette bihuler og hoste er en konsekvens, men det får heller koste det da. Enda tettere bihuler og enda mer hoste tipper jeg. Sånn er det med alle prioriteringer. En får igjen noe og må betale noe annet. Sånn er det. I dag kjenner jeg veldig godt at gjennomført prioritering var ekstremt riktig. Og det vet jeg jo fra før: jeg angrer aldri på en tur! Så får vi se om pesing i relativt kald luft og bålrøyk gjorde godt for forkjølelsen.

Men jeg klarte det i dag! Jeg gjorde det! Jeg orket det! Det jeg hadde lyst til! Og det var dette:

Det er lett å nyte livet med truger på beina og bål i solskinn.
Gnistrende vakker vinterdag.
Det er bare å inhalere – både frisk luft og bålrøyk.
Livsnyter, står det. Julegave fra noen som vet hva som gjelder…
Syns du spaden ser litt rar ut? Jada, jeg hadde glemt midtpartiet til skaftet, så da ble det graving uten skaft. Gikk fint det.
Ikke mer enn 3-4 kuldegrader. Men hette varmer godt både over ører og nakke når vindgufsene kommer ujevnt og livet skal nytes ved bålet. 
På hjemvei gjennom vinterhvit skog.
Januar blomstrer også.
I slikt januarvær kan utsikten til Synnfjell nytes fra både vindu og tunet. Men aller best ute. 
6 kommentarer
    1. Vakkert vakkert vakkert og herlig herlig herlig!
      Livsnyter 🙂
      Det er så fantastisk god følelse når man får det til <3 klem

    2. Januarblomsten er nydelig 🤩.

      Jeg kan formelig kjenne gleden fra dette innlegget ❣️Klarte i dag – betaler gjerne prisen – for øyeblikkene er likevel verdt det ! Tenker det er så mange som kan kjenne seg igjen i dette, hver på sitt vis.

      Håper du får mange flere «klarte»-dager fremover, og del dem gjerne når det passer 😊.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg