Det går opp og ned her i verden. Og hverdagen er rimelig uforutsigbar. Men endelig så ser det ut som jeg er på vei mot en ekte friluftsheidifredag snart. Enda en gang. I alle fall tror jeg det enda en gang. Det er en fredag der det meste av tida tilbringes ute. Gjerne inkludert måltidene, samt at jeg helst legger meg til å sove i en sovepose i nærheten av et bål når det blir kveld. Jeg er der ikke riktig enda. Men jeg håper veien dit ikke er så fryktelig lang. Og forresten så trenger det ikke være fredag. Friluftsheididag, er det riktigere å kalle det. Og det gir jo sju muligheter hver uke. Heldige meg!

I dag har jeg vært så heldig at jeg har opplevd litt ekte friluftsheidifredag. En liten porsjon i alle fall. En trugetur i strålende sol. Med akkurat riktig kombinasjon av fast snø til såle under og med et passe lag med løs nysnø oppå. Perfekt.

Formen er ikke perfekt. Og ettervirkningene i form av spasmer og «dødt» høyrebein jobbes det med akkurat for øyeblikket. For et par uker siden leste jeg om det å «leve i små porsjoner». Det var så godt sagt at setningen har surret i hodet mitt hver dag etterpå. Og jeg er snart klar for en ekte porsjon friluftsheidiekspedisjon.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Denne uka har jeg levd litt slik. I små porsjoner av litt av hvert. Og i dag fikk jeg meg en liten porsjon av noe av det beste jeg vet. En liten porsjon friluftsheidifredag. Jippi!

Korte skritt og litt av gangen. Spesielt i oppoverbakke (selv om det ser flatt ut på bildet)