Det var en gang ei oppvaskmaskin. Athur Asko, var hans navn. Han var i grunn en lojal og arbeidsom figur. På linje med Reidar. Enige om arbeidsfordelingen var de også. Reidar tok seg av støvsuging og mopping. Arthur fikset oppvasken. Nesten hver dag. År ut og år inn.

Helt til plutselig en dag så begynte han å lage rallelyder. Gikk du nærme Arthur under vaskingen så kunne du til og med ane en viss vibrering. I tillegg til lyden som ikke hørtes helt frisk ut. Det hørtes rett og slett ikke ut som Arthur hadde det noe særlig bra. Det lovet ikke godt for en som vanligvis gjør pliktene sine uten å kny.

Det ble fundert og diskutert. Arthur fikk renset og fikset sila si, og instruksjonsboka ble rotet fram. Han fikk også en rens. Det ble diskutert om ekspertise måtte tilkalles. I form av en reparatør forståss. Både friluftsheidi og småbrukeren klødde seg bekymret i hodet og så tusenlappene fly.

Men først skulle småbrukeren undersøke litt. Arthur sitt filter og et par andre løse deler ble plukket fra hverandre. Småbrukeren pirket på Arthur på steder der ingen mennesker hadde vært før. Friluftsheidi fungerte som håndtlanger og hadde for øvrig og som vanlig den viktige oppgaven å ikke gå i veien. Og til slutt etter mye pirking og nærgående undersøkelser så kom synderen til syne.

Arthur hadde fått en tannpirker i halsen! Den hadde på fullstendig uforklarlig vis beveget seg gjennom to filtere og en ventil og havnet helt nedi vannpumpa. Og dermed ført til rare lyder, harking og ralling fra Arthur sin side. Synderen, altså tannpirkeren, ble forvist til søppelkassa og Arthur ble skrudd sammen til sitt komplette jeg atter en gang.

Akkurat nå er Arthur igjen i gang med det han fikser og liker best: nemlig oppvasken! Foreløpig uten syting. Arthur er vanligvis grei slik!

To gode venner: Arthur og Reidar.