At britene skulle være de første til å avlyse sommeren kom som en liten overraskelse på meg må jeg innrømme. Jeg hadde nok satt penger på at det var større sjanse for at det skulle være dem i fra Tromsø eller noe.
Jeg syns de er noe tidlig ute med beskjeden også. Jeg mistenker at dette er en noe overilt avgjørelse. Undertegnede er fortsatt optimist når det gjelder begrepet sommer. Tross kraftige haggelbyger og sur nordavind som gjør fyring i ovnen til foretrukket kveldsaktivitet her i heimen nå midt i mai.
Men altså, jeg har tro på at sommeren kommer. Har til og med kjøpt puter til hagemøblene og har sterk tro på at det skal bli nok sommer til at jeg skal få brukt dem. Om den varer mer enn et kvarter har jeg ingen formening om.
Initiativ er ifølge thefreedictionary et substantiv nøytrum (til glede for alle norsklærere og andre med tilsvarende preferanser) og ordet er definert som en handling/ide som innleder noe, et tiltak.
Et tiltak som får noe i gang omtales gjerne som et initiativ. Å ta initiativ beskriver ofte noen som tar ledelsen eller føringen, skriver store norske leksikon.
Initiativ – har du det? Hvem kjenner du som viser initiativ? På hvilke områder i livet viser du mest initiativ?
I min bransje, barnehagen, jobber det ufattelig mange med masse initiativ. Det trer tydelig fram i den situasjonen vi i Norge har vært i i vår. Det lages aktvitetspakker, legges ut filmer, ringes til familier, males, ryddes, bygges, organiseres og ordnes. Og det gledes! Jeg tror ikke det er en eneste barnehageansatt som ikke så fram til en normalhverdag med barnehage MED barn etter at perioden med stenging var over.
Mange viser generelt initiativ ut over det som gagner en personlig. Miljøinitiativ har vi hørt om. Feministisk initiativ. Det arabiske initiativ. Etellerannet veldedig initiativ. Initiativ til å treffe venner er det noen som tar. Støttegrupper på facebook er et slags initiativ. Noen viser initiativ ved å samle inn til de som ikke har noe sted å bo. Noen viser til og med initiativ i senga, står det på internett (!). Halleluja. For enkelte er det nok initiativ å komme seg opp om morgenen.
Jeg mener at alle har det. Både liten og stor, ung og gammel. Alle har et visst initiativ inne i seg. Vi har et overlevelsesinstinkt alle sammen og dermed initiativ! Vi kler på oss hvis vi er kalde. Vi prøver å finne mat om vi er sultne. Vi løper for å komme unna en fare. Hvor mye og hvor sterkt overlevelsesinstinkt eller initiativ er nok individuelt, og ikke minst er det individuelt hvordan vi viser initiativet vårt.
Undertegnede har vanligvis en god del initiativ. Ganske mye mener noen. På grensa til for mye mener nok andre. Selvinnsikt er ei vanskelig greie, men jeg tipper (uten for store odds tror jeg) at noen mener mitt initiativ kan være på grensen til geskjeftig. Da er vi inne på et helt annet fremmedord, som jeg håper å slippe å blogge om. I alle fall akkurat nå. En ting er sikkert: ordet geskjeftig er negativt ladet, mens initiativ, derimot, er positivt ladet. En annen ting som også er sikkert; det er ikke alltid initiativ-genet virker. Noen ganger er dørstokkmila alt for lang. Som da undertegnede skulle skrive dette innlegget, for eksempel. Det satt langt inne, mildt sagt. Men det er der, initiativet, altså.
Jeg tror at initiativ og motivasjon ofte henger tett sammen for oss mennesker. De små menneskene jeg er mye sammen med til vanlig viser dette hver dag. Noen viser masse initiativ hele tiden. De finner på ting å leke og de blir gladelig med på andres lek eller det vi voksne finner på. Andres lek blir gjerne fort påvirket av den initiativrike. Det er en bivirkning det ser ut til å være vanskelig å komme utenom. Viser du initiativ må du også være forberedt på å ta ansvar. Det er en annen bivirkning.
Andre viser kanskje det vi kaller lite initiativ i det daglige. De vet ikke helt hvor de skal begynne når vi skal leke, de finner ikke så lett sin rolle i påbegynt lek eller i voksenstyrt aktivitet. MEN, i en helt annen setting kan vi vise både kreativitet og initiativ som ikke var så lett å se at fantes der i utgangspunktet. De blomstrer, trives og finner motivasjon og trygghet til å vise seg fram i situasjonen! De vet hva de vil gjøre og de har meninger om hvordan de skal gjøre det.
Personligheten vår preger om vi oppleves som en initiativtager eller ikke. En definisjon av ordet initiativ er å få ting til å skje, eller sørge for at ting settes i gang. Noen er veldig tydelig igangsettere. De har et initiativ som sørger for at ting skjer og utvikler seg. I beste fall er de i en posisjon der de kan dra andre med seg på en positiv måte. De liker at ting skjer og liker å vise initiativet sitt.
Men de kan trenge hjelp. I alle fall trenger de å oppleve en viss støtte. Et initiativ som ikke støttes eller som blir nedstemt gang etter gang står i fare for å dø ut. Kanskje den som viser initiativ mister motivasjonen for å foreslå og sette i gang? Vil vi det?
Hva skjer dersom initiativtakeren slutter å vise initiativ? Hvem tar over. Er det den som henger på som tar initiativ da eller stanser vi opp? Hvorfor viser ikke de andre like stort initiativ? Er de fornøyd med tingenes tilstand akkurat som de er? Er det derfor de ikke tar initiativ til endring, handling eller utvikling? Hvilke forventinger har de til omgivelsene sine? Er de så vant til at andre tar initiativ at de naturlig lener seg tilbake og regner med at andre tar ansvar? Hvis ingen tar initiativ, skjer det noe i det hele tatt da? Når er det din tur til å ta initiativet? Hvem er det som tar initiativ til å treffes i din vennegjeng? Hva skjer hvis hun slutter med det?
Vi tar ulike roller i ei gruppe. Vi har både initiativtakeren og følgeren. Vi har noen som alltid mer enn gjerne tar på seg oppgaver, bare noen andre først tar initiativet. Kanskje vi til og med har noen skeptikere og noen som motarbeider. I beste fall har vi den kreative som kommer med spennende innspill, støttespillere og enda bedre; flere med initiativ. Gruppa består også av de som viser tiltak til å gjennomføre oppgaven. Ei dynamisk gruppe trenger nok alle disse. Alle har sin unike rolle i gruppa og er viktig for dynamikken.
Jeg tror at ambisjon i mange tilfeller er et uttrykk som henger sammen med initiativ. Har du ambisjon om at du eller ting rundt deg skal utvikles til det bedre må det forventes, både av andre og deg selv, at du tar initiativ! Vil du at noe skal skje, må du sørge for at det skjer. Du vil noe mer enn det som er nå. Dermed tar du initiativ til handling og gjennomføring. Din ambisjon om å gjøre ting bedre gjør at du motiveres til handling. Dermed tar du initiativ og blir en initiativtaker!
La ambisjon, personlig initativ og ansvar hjelpe deg og oss alle gjennom krisa. Da tror jeg vi er best rustet til hverdagen som kommer etter hvert! Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg har initiativrike folk i min krets som tar ansvar for å hente meg ut av bobla og muntre meg opp for tida! Takk til dere!
Veldig mange sprer om seg med kjeft og ufine kommentarer på det o store internettet. De fleste som ytrer sin mening eller stiller et spørsmål på sosiale medier må være forberedt på å bli kalt mindre flatterende ting. Mange får høre at de er på feil jorde som mener det de gjør og at de er mindre bevart som spør så dumt. Ofte ender kommentarene med ren skjær usaklighet og hets. Argumentasjon og en real logisk diskusjon er fremmedord. Kjeftsmelling, rett og slett.
I dag fikk jeg en real kjeftsmell! Jeg vet ikke helt hvorfor. Sa jeg noe feil? For mye? For lite? Parkerte jeg der jeg ikke skulle? Kom jeg for nære? Hadde jeg feil klær? Tråkka jeg oppi noe? Forstyrret jeg? Eller var det faktisk bare et hint om å dra meg for h…der i fra?
Jeg aner ikke, kan bare anta… Jeg trakk meg tilbake, argumenterte ikke og unngikk dermed diskusjon. Jeg skjønte ikke språket engang men regner med at kjeftesmellen var helt fortjent.
«Ned 10 kilo før sommeren», «Sommerkroppen 2020»… Det hjelper visst ikke med covid19, karantene, nedstenging og begrensning av både det ene og det andre. Enkelte uhumskheter av noen overskrifter slipper vi visst aldri unna. De har allerede eksistert i flere uker. Jeg tror faktisk at artiklene om slanking og sunnhet fra rett etter jul kun ble avbrutt av covid19 for så å gjenoppta spalteplassen litt snikende etter hvert som vi ble mettet på smittetall, ja eller nei til munnbind, karantene og hamstring.
Jeg tenker at uansett så begynner jeg nå å få det travelt med de 10 kiloene FØR sommeren. I alle fall hvis sommeren kommer før september/oktober. Det håper jeg. Altså at sommeren 2020 kommer FØR jeg har gått ned 10 kilo. Jeg håper det for oss alle, egentlig.
10 kilo er en annen sak. Det vil føre meg tilbake til tenåringstida, faktisk. Litt usikker på om det vil ta seg spesielt godt ut nå 30 år etter. Plutselig et sted på veien blir det en fordel å fylle ut rynkene med noe, og da er det dumt å være for skranten! Som dama langt til fjells sa: «valker er penere enn rynker». Jungelord.
Johan Golden og Atle Antonsen har i sin podcast «Misjonen» på P4 helt på sin plass tatt opp temaet BMI. Ifølge dem så finnes det nå eksperter som vurderer å sette opp grensene for BMI. De er jo basert på folks «normalvekt» og ifølge gutta begynner skalaen å bli noen år gammel. De mener hele skalaen må revideres da normalvekten for den jevne mann og kvinne utvilsomt har økt. 7 av 10 nordmenn er ifølge skalaen overvektige.
Og når den først skal justeres så er det ingen vits i å flikke. De mener den bør justeres slik at det som regnes som normalvekt faktisk favner de som har gjennomsnittsvekt. Gutta mener det er like greit å øke den såpass at det er litt å gå på, slik at vi slipper å endre den igjen om bare noen få år! Ta i litt, rett og slett. Lurt tenkt, gutter. Og ressurseffektivt! Det liker jeg.
Vipps blir flere av oss normalvektige. «Tjukk er det nye tynn» (Antonsen 02.05.20).
Sommerkroppen vil dermed være i boks. Skulle Atles og Johans oppfordring mot formodning ikke gå i boks før sommeren 2020 så er følgende oppskrift på å få sommerkroppen 2020 å anbefale:
Ha en kropp, vent på sommeren. Punktum. Ikler du den adekvat badetøy har mange av oss til og med bikinikropp! Ha en fin mandag!
Gratulerer med dagen til alle veteraner. Gratulerer med frigjøringsdagen til hele Norge. Gratulerer med dagen til alle dere fine som har bursdag.
Ga det et nytt forsøk til i dag. Og det gikk bedre enn sist. Takket være at jeg har lært meg å bruke alarmen på telefonen. En ting er å henge opp flagget når det er flaggdag. Det er en risikosport her i huset. For en annen ting er å huske å ta det ned. I dag gikk det bra…og enda har ikke sola gått ned.
Det er den dagen i dag. Starta allerede med morgenens innlegg. Det er ikke så mye å hente her i dag. Men dette må altså bare ut av systemet.
Har aldri hatt bruk for denne “live”, men den er innøvd 😉
Det var en gang …. Slik starter mange historier vi kjenner. Once upon a time, sier de på engelsk. Denne «det var en gang» kan faktisk være akkurat nå! Du skaper din historie, akkurat her, akkurat nå. Noen ganger leser, ser eller hører vi andres sanne eller fiktive historier. Historier som gjør noe med oss. Det er historier som påvirker oss og gir oss både stemninger, inspirasjon og underholdning og former hvordan vi lever vår historie. Slik er vi alle historieskapere, selv om vi ikke nødvendigvis skriver bøker eller filmer historien «vår».
Jeg elsker historier fortalt på en god måte. Jeg har mange hyllemeter med gode historier hjemme hos meg. Bokhyllene er fulle av gode og litt mindre gode bøker, og jeg har i alle år lånt gode, dårlige, lange, korte, triste, morsomme og dramatiske historier på diverse biblioteker rundt omkring. Bokhyllene hjemme hos oss fyller flere etasjer og de som ikke er fylt opp med gode historier i bokform, er fylt opp av historier som er filmet.
En liten del av “samlingen”.
En god historie er så individuelt. Noen liker fantasy. Andre liker dokumentar. Noen vil ha det romantisk, historisk eller dramatisk. Noen jeg kjenner syns at en eller annen verdenskrig er det perfekte bakteppe for en god historie. Mange liker en god skrøne og veldig mange liker at det er en smule kriminelt. Til daglig omgir jeg meg normalt med mange som syns at dette er gode historier: «si flaggstang; tissen din er like lang» eller «si laken; mora di danser naken med puppa i baken».
Jepp, du har helt rett, de er nok en smule unge til å sette skikkelig pris på en god historie av litt fyldigere og bedre kvalitet. De syns imidlertid det er fryktelig stas med rim og ler seg helt skakke av disse og tilsvarende historier. De liker den mer tradisjonelle «Skinnvotten» også, til deres forsvar. Mange av dem har nok startet å samle hyllemeter allerede, og jeg tipper alle kommer til å utvide repertoaret etter hvert.
Hverdagshistorier og bøker er skatter. Jeg elsker en god historie på film også. Det er dermed noe overraskende å tenke på at av flere hundre DVD-er i samlingen så tilhører 90 % samboeren, resten av filmene er nok avleggeren sin, selv om hun vokste fra samtlige for mange år siden. Jeg, derimot, eier 2. Den ene er med Jonny Depp. Den andre heter «Chocolat» – og er med Jonny Depp. Der spiller han en birolle (!) i en helt fantastisk god historie som handler om fordommer, frykt for det ukjente, angst for å miste maska, vennskap og bittelitt magi. Selvfølgelig spiller sjokoladen en ganske søt og syndefull rolle i historiefortellingen også. For meg er dette en historie som er verdt å fortelle, igjen og igjen! Den fanger, underholder, fascinerer og inspirerer hver gang. Og i bokform er den helt eminent! Takk til Joanne Harris som har tatt seg bryet med å kreere og skrive ned både denne trollbindende historien og alle de andre hun har ført til pennen.
Akkurat denne historien handler om en mørk og mystisk alenemor som alltid går i skjørt eller kjole, bruker høye hæler, er grisegod på kjøkkenet og ellers ganske rotløs. Visst finnes det vel en piknik eller to under åpen himmel i historien, men ellers er den komplett blottet for friluft, ryggsekker og uteliv. Ikke så veldig lik meg, med andre ord. Den vakre damen har derimot andre trekk jeg identifiserer meg med: Hun jobber hardt for det hun tror på, er lojal og har få, men gode og muligens (ikke bare muligens i filmen!) en smule upassende venner. Tøft!
Jeg tror det viktigste er at historien gjør noe med mottakeren. Slik denne historien gjør noe med meg. Enten den trigger fantasien, fascinerer, rører, forarger eller fanger på andre måter. For meg spiller det da ingen rolle om det er Joanne Harris, Jo Nesbø, Walt Disney eller en av 5-åringene jeg vanligvis henger med til daglig som står for innholdet. Da er historien god! For deg!
Skulle du mot formodning hverken ha lest historien «Bittersøt sjokolade» eller sett filmen, husk å medbringe lækker sjokolade, gjerne med chili (her blir det hot) og gjerne litt vin! Jeg har både boka og dvd-en, om noen skulle trenge en god historie tvert.
Tror dere Toro-brownies vil ha samme effekt på han med hestehalen?
Småbruket har multitasket i hele vår. Det gjør det jo i grunn ellers også, det ligger jo litt i småbrukerkonseptet at det foregår mye samtidig. Spesielt om våren. Denne våren har småbruket også fungert som lesesal.
Den hjemvendte, også kalt evakuerte, studenten har inntatt 2.etasje og ett rom er effektivt gjort om til lesesal. Kompendier, lærebøker, laptop og notater har florert siden starten av mars. Kollokvier, kurs og forelesninger er kringkastet over nett og podcast og videochat med studiekompiser har vært nesten daglig kost. Studenten har bare dukket frem fra papirhaugen når det skal inntas mat, eller når vedkommende må ta en kjærkommen tur ut i frisk luft.
I dag skinner sola. Laptopen og notatene er linet opp. Studenten har fått seg frokost og nettet sjekkes nå for påloggings- og opplastingskapasitet. Det er eksamensdag på småbruket og stemningen er til å ta og føle på.
Allikevel kjennes dagens eksamen i grunn ut som en test. I dag er det filosofene som skal dissekeres og diskuteres. Examen philosophicum. Om noen uker er det jus. Jeg tar ut av oppvaskmaskina. Det gjelder å tilpasse mestringsnivå til utøver….
Eksamen pågår der inne…
Ps! Aristoteles, Descartes, Kant og Smart er nå behørig redegjort for og diskutert. Kandidaten er lettet over at første kapittel på veien til master er unnagjort.
Mange av de som jeg vanligvis henger mye sammen med er opptatt av favoritter. Hva er det beste du vet? Hva er favortittfargen din? Hvem er bestevennen din? Hva liker du best å gjøre? Det handler om å finne det som skiller seg akkurat litt fra andre bra ting og går over til å være best. Å være favoritt! De som snakker om dette er 3 til 6 år. Jeg prøvde å finne mitt favorittbilde i dag. Det tok sin tid. Instagram, facebook, kamera, telefon, pc…alle er fylt til randen av bilder av steder, utsikter og opplevelser. Jeg knipser med andre ord en del. Jeg ble sittende å scrolle ei stund, for å si det sånn. Jeg vet ikke hva som er favoritten. Så langt kom jeg faktisk ikke og ikke er jeg så opptatt av å vurdere ting på den måten lenger heller. Men at det er et naturbilde er jeg ganske sikker på. Men jeg kom på hva som er mitt favorittrom her i verden. Av de jeg har vært i og hvis jeg absolutt må være inne, altså. Det rommet gir akutt Harry Potter-leselyst og ligger i Dublin: Det gamle biblioteket på Trinity College.
