Politisk kvarter på NRK var “underholdningen” til intervalltreningen i dag tidlig. Rett og slett fordi tv-kanalene på treningsrommet ikke gir meg så mange valg for tida. Jeg innrømmer det.
I dag ble jeg såpass forbanna at treninga fikk seg en boost. Der sitter altså tidligere partileder og statsminister Kjell Magne Bondevik og utfører hersketeknikk av det både gammeldagse, lett gjennomskuelige og kleine slaget. Han omtalte konsekvent sin debattmotstander med fornavn. “Jeg er jo fortsatt aktiv i partiet, i motsetning til deg, Åshild.” “Men Åshild, du må jo forstå at…”
Ingen andre hverken tiltalte eller ble tiltalt med fornavn i den debatten, Kjell Magne! Åshild heter Mathisen. Det hørtes ut som du kjente henne såpass godt at du burde vite det. Det var kun du som brukte denne metoden!
For meg som tilhører: klassisk eksempel på hersketeknikk fra eldre, grå gubbe av type” samfunnsstøtte” mot motdebattant, denne gangen for sikkerhets skyld kvinne, blond og en god del yngre enn ham.
Jeg vil gjerne høre ham debattere med påtroppende statsminister en gang: “Du må forstå det, Jonas…”
Dagens andre er levert. Og vi nærmer oss et fullverdig måltid her. Uansett om du sverger til offisielle kostråd eller lavkarbo.
Her er det både grønt og proteiner. Ferskt, uten tvil. Og definitivt kortreist. Så klimaavtrykket er nok minimalt. Her brukes hverken ressurser til foring eller produksjon. Og ingenting til transport og distribusjon.
Slaktemetode er jeg mer usikker på. Slakteren syns det er artigst når det tar litt tid og det kan lekes litt underveis. DET er vel ikke helt politisk korrekt.
Dessuten så lurer jeg litt på næringsverdien egentlig. Når leverandøren leverer fangsten stort sett i sin mer eller mindre imponerende helhet på trappa eller kjøkkengolvet, og så stikker inn til matskåla og måker innpå tørrfor….
Resultatet blir en meget hyggelig skravlekveld som bokstavelig talt boblet over av påfyll og livsfilosofi. Så kan samfunnet utafor gå sin gang. Noen velges og noen velges bort og andre gjør det beste ut av de korta som fins i den personlige kortstokken.
For eksempel kan en blåmandagskveld tilbringes på champagnebalkongen. Og så kan man føle seg som et menneske for noen timer.
Hver gang jeg ser denne kampanjen så blir jeg provosert. Og jeg blir i alle fall provosert når jeg hører det blir sagt. Hva i himmelens navn er det slags argument? For meg mangler det fullstendig både substans og mening. Å stemme det jeg alltid har stemt på grunn av vane, kunne aldri ha ramlet meg inn.
Jeg er ikke spesielt politisk. I alle fall ikke partipolitisk. Det kan jeg ikke påstå. «Jeg er ikke så opptatt av politikk, jeg». Er det mange som argumenterer.
Vel. Prøv denne: Jeg er arbeidstaker. Derav opptatt av forhold og rettigheter i arbeidslivet. Jeg er studentmamma. Dermed opptatt av studenthverdag og studentøkonomi. Jeg har «voksne» foreldre og jobber med unger. Dermed er jeg opptatt av omsorg for folk i alle aldre. Jeg bor på bygda, men 4 meter fra trafikkert vei. Dermed er jeg opptatt av samferdselspolitikk. Jeg er varig syk. Dermed er jeg opptatt av velferd. Jeg betaler skatt. Dermed er jeg opptatt av skattepolitikk og hva skattepenga mine brukes til. Jeg spiser mat. Dermed er jeg opptatt av matproduksjon og matsikkerhet.
I år har jeg lest partiprogram og fulgt med i skrevne media for å danne meg et bilde av hvem som appellerer mest til meg og mitt liv. Jeg har bevisst styrt unna alle såkalte «partilederdebatter» og slikt da jeg opplever det som sirkus. Jeg vil lese svart på hvitt hva det enkelte partiet vil i saker jeg er opptatt av. Og er ikke så opptatt av hvem som «vinner» debattprogram på tv. Jeg stemmer på den som vil bidra til å dra samfunnet i den retningen som jeg syns vi skal. Hvem det blir? Jeg har ikke bestemt meg enda. Men jeg vet hvilken retning stemmen min IKKE går.
Jeg er opptatt av mye og mangt. Alt dette er saker som politikerne skal bestemme over. De skal bestemme hvilken vei samfunnet vårt skal gå og hva vi skal prioritere i disse sakene. Og jeg, jeg har makten i mine hender til å bestemme hvem av dem som skal være med å avgjøre dette. Jeg kan stemme på eller la være å stemme på politikere til å styre. Men jeg kan rett og slett ikke la være å stemme. Det vil gi en halv stemme til de jeg ikke heier på. Eller ei hel. Like lite som jeg kunne tenke meg «å stemme det jeg alltid har stemt». Det ville i så fall vært utfordrende. For det har variert gjennom åra.
Stem du også! Du er avhengig av samfunnet og samfunnet av deg! Enten du vil eller ikke.
Er jeg politisk interessert som maser sånn? Politisk, ja. Partipolitisk, not so much!
Er du katt kan du gjerne ligge på sofaen som “sofavelger”. Hvis ikke: Stem!
Jeg må ærlig innrømme at jeg lar meg imponere av smarte folk, talentfulle folk, dyktige folk og kreative folk. Uansett alder, legning og kjønn. Folk er folk. Men noen ganger er det enkelte som imponerer mer enn normalt. Og mer enn andre. De har en viss x-faktor. Det kan være profilerte folk som har en stemme som blir hørt i media, det kan være et barn jeg er sammen med, eller det kan være en helt vanlig blogger på 83. plass på topplista som skriver noe som fester seg. Noe som gir gjenklang.
De som har løst verdensproblemer over et glass eller to med vin sammen med meg har hørt om denne x-faktoren som jeg stadig messer om. Det er diskusjonen som kommer når vi er ferdige med å diskutere sexy menn. Sånn som Aksel Lund Svindal og Sean Connery….førstnevnte er visst heller ikke tapt bak ei vogn intelligensmessig, som det heter. Han andre vet jeg ikke så mye mer om enn det jeg har sett på film…
Lenge har jeg hevdet at Jo Nesbø innehar toppen av pallen her i landet. Når du både kan skrive, synge, og ikke minst uttale deg både intelligent og overraskende om dette og hint av viktige og mindre viktige saker, ja da lar jeg meg impregnere. Fysisk så virker han visst også. Klatring er visst greia.
Jeg imponeres av damer også, altså. Og unger og ungdommer. Ikke bare av karer på over 60 som skriver og synger…Men akkurat her og nå er det altså snakk om mannfolk. Marco Elsafadi og Leif Olav Alnes er også på lista. Lista over gutter som på hvert sitt område sier noe om verdier, holdninger og innfallsvinkler som appellerer til meg. Han er ikke så verst, småbrukeren heller, altså. I alle fall ikke innimellom.
Akkurat nå lurer jeg faktisk på om den førsteplassen er i ferd med å bli utfordret. Jeg har lenge fulgt med på en viss leges innlegg på instagram, blant annet. Og jeg imponeres. Av evnen til å sette tydelige ord på saker og en moralsk integritet som virker å være både sterk, tolerant og full av sunt vett. Han har mye fornuftig for seg han, Kaveh Rashidi. Interessant fyr.
Bilde: fagbladetjournalen.no
Les blant annet her om hva han sa til ferske studenter under studieoppstart nå i august:
Den satt! Jeg kunne ikke være mer enig. Vi er alle forskjellige. Vi har ulikt utgangspunkt og vi liker ulike ting. For noen koster det mer det som er lett for andre. Og det er plass til alle. Takk, Kaveh Rashidi, for at du setter kloke ord på det!
Og du, kjære leser: dette er på ingen måte forsøk på en komplett oppramsing eller blind hyllest til mannfolk som har fått god plass i media i det siste…det er folk som “ingen” kjenner som glitrer med sine innspill rett som det er. Men dr Rashidi syns jeg det er riktig å gi oppmerksomhet til. I motsetning til en del andre som får plass i media!
I dag hørte jeg ei låt som traff meg. Jeg har en mistanke om at den er skrevet til meg, faktisk. I alle fall til slike som meg. Låta er fra 2020, ikke helt fersk med andre ord, men aktuell nok. jeg har hørt den før, men antakelig ikke hørt etter. Det er ofte sånn. I dag hørte jeg etter og det jeg hørte traff.
Det er Klovner i kamp som står for de geniale ordene og som har lappet det sammen til ei låt som har surret og gått hos meg i hele dag. Last den ned på youtube, tidal eller spotify om du vil høre hele.
“Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål Så kom og gå sammen med meg Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål Så kom og gå sammen med meg
Si meg, hvordan spiser man en hval? En bit av gangen Hvordan spiser man en elefant? En bit av gangen Hvordan gå på beina til Nepal? Et skritt av gangen Det kan’ke gå galt, bare man har trua på at alt vil gå bra
Men så hender det at for selv de beste menn’skenene At det som før var lett og spennendene Har plutselig blitt et skrekk og skremmendene Det er da man trenger sine beste vennenene
Ååå det er langt å gå…
Du tror det ikke kan skje (Ja, ja, ja) At livet blir snudd opp ned (Ah, ah, ah) Men når du minst venter det (yeah, yeah, yeah) Skjer det, som ikke skal skje (Ah, ah. Løp løp løp)»
Teksten er publisert og sitert fra musikkiskolen.no og er Klovner i kamp sine kloke og riktige ord fullt og helt.
Hvor mange par helt like, tynne ullsokker er det egentlig normalt å ha?
Dette er nøyaktig 25 par. Rett fra skuffen. Med lo og nupper. I tillegg kommer ca 10-15 par som jeg ikke gadd å telle. Av andre merker. De fleste svarte. Men et og annet i rosa eller grått var også å skue. Og noen enslige der vaskemaskina eller andre instanser har spist kompanjongen.
Godt sagt er også bra, tenker jeg, men ellers så er dette utsagnet så definitivt både sant og ikke minst så genialt riktig! Og sitatet kommer fra en av klodens beste idrettstrenere, kanskje den aller beste. I alle fall akkurat i dag. Leif Olav Alnes. I dag gjorde eleven hans det. Tok både OL-gull og verdesrekord på i overkant av 45 sekunder. 400 meter hekk var ikke det samme før og blir definitivt ikke det samme etter Karsten Warholm. For en levering! Og for en prestasjon!
Jeg lar meg imponere. Grundig. Dette var moro. Det var ikke like moro å se håndballgutta tape for Danmark senere på formiddagen i dag. Men jeg lar meg allikevel imponere der også. I dette tilfellet av Christian O’Sullivan som spiller hele kampen nyoperert etter å ha fått tommelen ut av ledd for to dager siden. Norges mest omtalte tommel, som det ble sagt.
I olympiske leker bruker jentene som spiller sandvolleyball bh og truse, og kun det. Det må jentene som spiller strandhåndball også gjøre. Det er en regel. Bestemt av de som bestemmer slikt. Det internasjonale forbundet. Er det mulig å gjette seg til hvilken gjennomsnittsalder og hvilket kjønn som dominerer det forbundet? Beachhåndballjentene protesterte mot regelen i EM tidligere i sommer. De tok seg friheten å spille i hotpants. Og fikk bot. Ei solid ei. Er det mulig?!?
Jeg leser meg til at regelen for bikinitruse ble opphevet i sandvolleyballen i 2012. Da fikk du lov til å spille i kort shorts av «kulturelle eller religiøse årsaker». Altså, halloooo?!? Ikke fordi det er praktisk å drive idrett i noe som faktisk dekker litt mer enn dalstroka innafor når du står absolutt i ro og som hindrer sand i å havne der du ikke vil ha det? Gutta har alltid fått spille i shorts og trøye da. Ingen speedo der. Heldigvis.
I helga lærte jeg noe nytt. Egentlig en funfact til sammenlikning. Jeg lærte at det fins puppevakter rundt slottet. I den fine slottsparken er det ikke lov til å sole seg toppløs, dermed er det forsvarets jobb å stille med puppevakter som sjekker at ingen flasher hverken strutt eller hengevarianten. Lurer på om de syns de har en morsom jobb? Er det morsommere med puppevakt enn med vanlig vakt på slottsplassen? Jeg har en mistanke om at det er en noe kjedelig jobb. Jeg vil tro puppevaktene på 80-tallet hadde mer å drive med enn de på 2020-tallet. Så vidt jeg kan skjønne var toppløssoling mer allemannsvirksomhet da enn nå.
Jeg syns puppevakt, eller egentlig toppløsforbudet i slottsparken, er helt greit. Trusereglene i idretten syns jeg derimot er helt bak mål. Jeg klarer ikke så se noen annen grunn til at jentene skal spille i truse enn at noen liker å se mer eller mindre nakne romper i aksjon. Det hører etter min mening hjemme på en annen arena!
