Morgenstund har gull i munn… Og når morgenen starter litt seigt, så er kombinasjonen katt og kaffe på senga god å ha🙂
Lag deg en fin dag!
Min historie. Eller…?
Hvem skal vite hva?
Og når?
Hva skal jeg si?
Og hva skal jeg la være?
Hvem trenger å vite?
Og hvem trenger ikke å vite?
Hvorfor skal du vite?
Hva skal du bruke det du får vite til?
Hvorfor skal jeg fortelle?
Og hvorfor skal jeg ikke?
Hvordan skal jeg si det?
Er det viktig for deg?
Er det viktig for meg?
Er det sant?
Er det enklest å fortelle?
Eller er det enklest å holde munn?
Når slutter min historie å være min?
Fint sted å overtenke…
Blåmandag?
Mandag og ny uke. Til og med ny måned. Og med tålmodighet som ble oppbrukt tidlig forrige uke, så er det flere dager siden jeg bestemte meg for at denne uka skulle jeg virke. Planer og avtaler fordeler seg jevnt utover uka, så det passer i grunn godt å være på beina igjen.
Litt dumt da at kroppen kjører full blåmandag. Verk, ubalansert og generelt utilpass er skrotten. Og med dårlig med søvn grunnet spasmer som gjør det noe trøblete å ligge avslappet i senga, så kan enhver dag bli en smule treig. Spasmene har tidligere gjort seg gjeldende kun etter trening eller ved ytre stimuli. Nå påvirker de meg mest når jeg skal prøve å slappe av. Ugunstig, vil jeg påstå. Regner med jeg kan og må sette fagfolka på utfordringen i løpet av måneden.
Uansett så er det flott at mandager betyr trening. Først litt intervall på ellipsemaskin hjemme og så «kroppsbevissthet og bevegelse» i gruppe. I dag var temaet, foruten noe styrketrening, nytten av å stå. Å reise seg opp og gjøre ting stående. Enten dagligdagse ting eller øvelser. Begge deler. Å stå har stor betydning for følelsen av velvære, pusten går lettere og vi føler oss mer oppegående med en gang. Holdning og pågangsmot heves og klarer vi å «jorde» oss godt og stå på egne ben, så bedrer vi gjerne vår evne til å møte verden.
Å faktisk kunne reise seg er en selvfølge for de aller fleste. Fokuset på akkurat det fikk meg til å reflektere. Det er ikke en selvfølge for alle. Og tanken på det motiverer i alle fall meg til å stå oppreist! Så godt jeg kan!
Så i dag har jeg stått. Og gått. I alle fall da jeg ikke har sittet på rompa. Jeg må det også. Står og går jeg for lenge om gangen begynner jeg å sjangle. Og kompensere. Og får vondt. Da må jeg sitte litt. Men så kjennes det etter hvert godt å reise seg opp igjen.
Så da kan en dag inneholde både trening og litt middagslaging. Og ikke minst så har jeg handlet. Adventskalender av alle ting. Avleggeren minnet meg på konseptet i helga. Hun er «bare» 22, så det skulle bare mangle. Adventskalender må til. Og siden frøkenen bor i hovedstaden så gjelder det å ha kalenderpakkene klare når vi treffes. Og det skjer til helga… Dermed fikk friluftsheidi det litt travelt og måtte ta en liten shoppingrunde etter treninga i dag. Det var bra jeg hadde bestemt meg for å virke og øvd på å stå oppreist. Det beste er at halve adventskalenderen tilfaller meg. God mandagsmotivasjon, det der. Avleggeren kjøper nemlig annenhver kalendergave. Til meg. Hun startet med det en gang i tenåra. Bra dame!
Dermed er julekjøret i gang. Første november og blåmandag. Vil du værra med så heng på!
Dette er en blålørdag, ikke mandag. En av de gode…
Where did all the rum go?
I går leste jeg et innlegg, en kronikk tror jeg det var, der en mor advarte mot alle «kostymefellene» det var mulig å gå i før årets Halloween-feiring.
Ikke la ungen ha på indianerkostyme eller noe som helst annet som kan illudere urbefolkning. Av noe som helst slag. Det er ikke stuerent. Av forståelige årsaker. Vi tuller ikke med etnisitet i 2021. Disney blir med andre ord trøbbel med en gang. Glem Moana, Aladdin og Pocahontas. De er såå 2019. Ellernoe.
Jeg husker enda mitt Månestråle-kostyme og ikke minst det rutete Huset på prærien-kostymet mora mi sydde og utstyrte meg med en eller annen gang på første halvdel av 80-tallet. Det var så mye enklere da. I alle fall noe. Og dette dreide seg selvfølgelig om karneval. Halloween skulle det gå halvannen generasjon til før vi i det hele tatt hørte om. Krenking også, forresten.
Månestråle var forresten datidens forgjenger til Pocahontas, for dere som lurer. Relativt tøff og selvstendig indianerjente som hamlet opp med det meste av utfordringer. Sammen med bikkja Tinka. At hun hadde relativt raus utringing og skyhøy splitt i «kledet» hun brukte som arbeidsantrekk var nok kun tilfeldig. Og det gjenspeilet seg ikke i mitt kostyme.
Det gjelder å unngå kjønnsstereotype kostymer også. Spiderman kan gå om du er jente. Er du gutt så unngå han og Hulken. Heks og trollmann er så typisk. Og hva kommer mammapolitiet til å si om du sender dattera ut som en fantasiløs prinsesse? Uavhengig om akkurat prinsesse er det som står aller høyest på ønskelista for den håpefulle. Vil lille Petter ha prinsessekjole så er det greit. Men forbered både han og mor og far på rimelig mye oppmerksomhet underveis.
Jeg innrømmer glatt at uvanene mine fra 80-tallets karneval fulgte meg godt inn på 2000-tallet. Jeg har sendt fra meg både heks og prinsesse til Halloween-feiring og karneval. Gjentatte ganger. Uten å blunke. Husker jeg riktig så dukket en engel og ei marihøne opp på et tidspunkt også. Men det var kun sporadisk.
I år bedrev undertegnede og avlegger dypdykk i utkledningskassa tidlig i planleggingsfasen. Slikt noe eksisterer selvfølgelig hjemme hos ekte barnehageansatte som meg. Selv om åra for å utstyre mindreårige med kostymer er over for årevis siden. Kassa er der. En del av yrkesutrustningen. Det fins både cowboyer, cancan-dansere og feer nedi der. Og pirater.
Det er mulig pirat ikke er stuerent også. Ikke vet jeg, men en eller annen langhåra dude med hang til båtliv og kriminell virksomhet kan muligens føle seg krenket. Beklager.
For det ble pirat, til mors store glede. Avleggeren har gjort hovedstaden utrygg i helga. Jeg tviler på at den kvinnelige Sparrow-utgaven legger ut på noen trick-or-treat-runde i kveld. Antakelig har hun ikke så lyst på godteri….
Jack Sparrow lurer på hvor det ble av rom’en? Noen som har sett den?
Hvem av disse har støkki av med rom-en? Det må påpekes at prinsessen til venstre og piraten til høyre skulle på karneval. Halloween foregår i midten…
God jul.
Julemarsipanen og nissene er på plass i butikken. Sammen med Halloween-stæsjet. Faktisk på hver sin side av inngangen i et typisk butikketablissement jeg tilfeldigvis og plutselig fant meg sjøl i en gang forrige uke. Jeg skulle ikke ha noe av det. Jeg skulle ha spylevæske.
Jeg registrerer at det diskuteres til dels høylytt i sosiale medier om det er for tidlig med julegreier, julebrus og marsipan i slutten av oktober. Jeg forholder meg passiv og nøytral til hele diskusjonen. Jeg har ikke kjøpt ei eneste julegave, så vidt jeg husker i alle fall, og skal hverken bake eller handle nisser i overskuelig framtid. Men juleølet er brygget…
Den eneste juleforberedelsen jeg allerede har gjort ble gjennomført i dag. Det er tradisjon å få det unnagjort før snøen legger seg. Og det må gjøres når det er dagslys. De siste dagene har jeg ikke vært lenger enn på trappa men i dag var det på tide med en ørliten tur ut. Så i dag ble årets julegran merket. Den er av typen kortreist og egenprodusert og står foreløpig med røttene godt plantet i jorda like bortpå åkeren her og venter på jula. Med rød sløyfe og lapp på. Så småbrukeren ikke skal stikke av med den til torget når desember og advent og jul faktisk kommer.
Her kommer ikke behovet for gran som julekvelden på kjærringa, for å si det sånn. Jeg er i rute med julegranvalget og rekker tradisjonen tro å ombestemme meg flere ganger før herligheten skal hogges. Og hvis jeg leter nøye så finner jeg helt sikkert noe marsipan et eller annet sted på spisskammerset eller noe….
Du.
Du,
takk for at du kom og tente lyset
da det var mørkt.
Det ble så lunt her da.
Men du,
måtte du virkelig
ta med deg fyrstikkene da du stakk?
Jeg trenger dem nå.
Heidi, 28.10.2021
Jeg hater å avlyse.
Jeg liker planlegging og jeg liker å holde meg til planen. For meg handler det nok om å holde avtaler. Både overfor meg selv og andre. «Stick to the plan» er liksom greia. Litt kjedelig og forutsigbart, jeg er enig i det. Men det er nå engang sånn jeg er skrudd sammen.
Så når jeg må avlyse eller utsette ting så blir jeg rett og slett litt sur. Det er liksom ikke meg. Jeg liker å se på meg selv som en gjennomfører. En som får ting til å skje.
De siste par dagene har jeg kun bedrevet utsetting og avlysning. Jeg har stått over trening. Jeg har holdt meg hjemme fra jobb. Jeg har avlyst møter og jeg har utsatt behandling. Og jeg kjenner at det svir.
Mest deppa ble jeg allikevel når jeg måtte avlyse noe annet jeg hadde gleda meg til og som både høstvær og logistikk ellers hadde lagt alt til rette for. Jeg måtte avlyse tirsdagsbadet!!! Krise. Og det ser ikke ut til at hverken onsdag, torsdag eller fredag kan steppe inn som badevikar heller. «Det er da forsætt og», som lokale voksne folk nok kunne komme på å si.
Heldigvis så har «partner in crime» tatt ansvar, stupt uti og sørget for at noen badet i skogsvannet denne tirsdagen også. Og dokumentert seansen med bilder. Takk for det! Hun måtte ta en for laget alene i dag og hintet til og med om at det holder nå… Noe om at skroget mitt godt kan vente med isbad, eller noe.
Jeg tipper det var et halvhjertet forslag. Hun kjenner meg. Vet at jeg holder meg til planen. Nesten til det maniske. Avlysning av badetirsdag er uaktuelt. Utsetting var denne gangen helt nødvendig men definitivt bare hårfint godkjent. Hvis isen ikke har lagt seg så gjennomfører jeg også neste uke! Og uka deretter…
2 måter å gjennomføre lønningspils.
Alternativ 1:
- Gå på jobb, stikk hjemom for en dusj og innfinn deg på valgte kro. Hygg deg!
Alternativ 2:
- Sov litt lenger enn du pleier. Eller, prøv i alle fall å ligge i senga. Soving er for de som får det til. Bevilg deg selv en rolig frokost.
- Ta ei treningsøkt på eget treningsrom. Fokuser på «kvalitet i bevegelsene». En lang dusj etterpå er fortjent.
- Lunsj
- Tilbring tidlig ettermiddag under dyna. Snakk gjerne litt med småbruker eller andre da han/de kommer hjem, men fortsett å ligge urørlig ei god stund etterpå også. En time er for lite. Mellom 2 og 3 er ønskelig. Ørepropper er nødvendig.
- Mat igjen. Det er lenge til 4 pils og en pizza, så det gjelder å ikke gå tom. Aldri.
- Book overnatting hos sikker tilbyder. Men pakk med egne puter. Uvante puter kombinert med flytende kornblanding, druejuice eller annet kan erfaringsmessig ødelegge enhver skrott over 25. Også en frisk en.
- Ifør deg sjøl egnede tekstiler. Glem sko med hæler og plagg som klemmer. Gå for noe du faktisk fikser. Men muligens noe annet enn joggebukse og raggsokker.
- Stikk på lønningspils og la det stå til. Hygg deg!
Gjett hvilken variant jeg kjører. For min del har jeg en sterk mistanke om at dagen i dag vil by på litt samme opplegget som gårsdagen… Bortsett fra siste punkt😉Lag deg en fin lørdag👍
Greit.
Her sitter jeg da og har ikke all verden å dele med bloggverdenen i dag. Livet går sin skjeve gang, dagen er tilbrakt til skogs med ungene på jobben og jeg har hatt bål. Lek og fysisk utfoldelse, mestring og opplevelse i store kvanta. I alle fall for de som både klarte å klatre opp og ikke minst løste floka med å ta seg ned igjen. Men ingen store eller små hendelser som skriker etter å dokumenteres og kommenteres på blogg.
Så da velger jeg å lese Dagbladet på nett. Kanskje inspirasjonen kommer da…
Og de leverer:
Dagbladet 20.10.21
Det er greit, Buskerud. Gjør som dere vil. Må man så må man. Men må dere skrive om det da, Dagbladet? Jeg jobber i promp-og-bæsj-humorens mekka, barnehagen, men jeg drar da hjem fra jobb hver dag!?! …ikke Buskerud…
Jeg skiter i om jeg har lest feil. Av og til kan det være hele vitsen for å få noe å skrive om. Og Dagbladet leverer stort sett alltid noe skitsnakk som går an å kommentere. Takkskarruha!
Dagens fotominne.
Et fotominne fra romjula 2018 blir dagens morgeninspirasjon. Solnedgang over svensk innsjø – god fredag!
