Etter noe meget kvalitativ forskning, det vil si ikke kvantitativ, vil undertegnede påstå at uttrykket «au» kun er et uttrykk som er brukbart når det gjelder skriftspråk. Slik som i Donald. Når smerte skal uttrykkes spontant og i praksis bruker vi helt andre ord. Eller lyder. Forskningen er utelukkende lokal og bygger kun på egen erfaring. Derfor definitivt ikke offentlig verifisert.
For fryktelig mange år siden opplevde hu her å overhøre en fagperson som sto ved siden av uttrykke følgende ord: «hun har nok ikke så vondt, for hun skriker jo ikke». Jeg regner med vedkommende i ettertid har erfart at smertehyl etter over 40 timer med vondt muligens ikke er prioritert å bruke krefter på. Jeg hadde i alle fall ikke krefter til hverken å hyle fordi det var vondt eller fordi det tydeligvis burde forventes. Apati frambringer ikke akkurat hyl. Og ikke «au».
Donald har nok egentlig skjønt mer. Oftere enn «au» minnes jeg at uttrykk som hæsjtægghodeskalletordenskyogsåvidere åpenbarte seg i snakkeboblene. Mye mer realistisk i forhold til mine erfaringer. Lyder som æææææh og aaaah samt direkte klynking forekommer også. Så uttrykket «au» er nok mest til bruk på facebook eller på tv. Når en ser folk som åpenbart slår seg, har tryna på sykkel eller skjært seg i finger’n. Jeg påpeker, «når man ser»!!! Når jeg gjør det sjøl høres det sånn ut:
