I dag er jeg så heldig at jeg har fått bedrevet en god del pedagogikk. Særlig den såkalte «døde mus pedagogikk». Det begrepet er nok kjent for alle som tok førskolelærerutdanning (nå barnehagelærer) på 90-tallet. Den pedagogikken handler om barnehagegruppa som var på tur. Barnehagelæreren hadde laget grundige planer og tenkt godt igjennom hva de skulle gjøre på turen. Hvordan hen skulle lede gruppa. Bare de kom fram til turmålet.
SÅ lå det en død mus på stien! Alle planer gikk i vasken! Ungene undret og lurte. Hva hadde skjedd med musa? Hvem hadde tatt livet av den? Var den virkelig død? Og hvem kom til å spise den der den lå ferdig servert?
Barnehagegruppa endte med å holde begravelse og planene som egentlig var lagt måtte utsettes til en annen gang.
For meg handler denne pedagogikken om å ta i bruk det som ungene er opptatt av der og da. Rett og slett det vi ser og sanser på tur. Og bruke det de ser og opplever i litt impulsiv og barnestyrt pedagogikk. Og i dette tilfellet: ei død mus.
På min tur i dag sammen med to 4-5-åringer så var den eneste planen å henge opp hengekøye og lese bok, samt å spise matpakke og drikke kakao.
Hadde det ikke vært for den døde musa! Og mauren! Og, og, og…..
Musa var nok ei spissmus. Selv om den liknet veldig på «hovedpersonen» i boka vi leste. Som forresten er ungenes favorittbok. Guttene mente at det var en viss fare for at barnehagekatten ville spise den opp der den lå. Så de bestemte at det nok var best å dekke den med mose, slik at ingen så den. Så det gjorde vi. Og så snakket vi om hva som kunne ha skjedd, hva som kan skje med døde mus og hvem det egentlig er mest sannsynlig at kommer til å spise den. Både fugl, katt, ekorn og rev ble foreslått.
Vel framme ved målet, altså leirplass, fikk vi opp hengekøya og vi leste bok. Å sitte inni kokongen av hengekøye og myggnett og kose oss med bok er stas. Og når sola skinner og vi kunne se på «værstasjonen» barnehageungene har laget at det var 14 varmegrader, i skyggen, så var det rett og slett idyllisk.
Dette bildet skulle hatt lyd. Her “forteller” nemlig guttene på egenhånd historien i boka ut fra hva de ser på bildene.
Været ble loggført og begge visste hvordan 10-tallet så ut så vi fikk stilt klokka riktig.
Vi var sultne og måtte ta ei pause i lesinga. Medbrakte brødskiver med ost ble fortært og det var stor stas med kakao. Helt til den ene poden oppdaget at en mygg hadde druknet oppi kakaokoppen hans! DET ble det diskusjon av. Og en del nøling. For er det egentlig trygt å drikke kakao der en mygg har svømt rundt?
Undertegnede plukket ut myggen, men kakaodrikkeren var fortsatt skeptisk. For hvordan er det egentlig: Kan mygg tisse? Og har den da i tilfellet tisset i kakaoen?
Mygg på kakaoskje. Dødsårsak: overdose av kakao.
I slike alvorlige dilemmaer er det veldig fort gjort å svare feil. Ikke hadde jeg med meg noe egnet oppslagsverk om mygg på tur heller. «Før i tida» hadde det jo vært naturlig at slike viktige spørsmål måtte svares skikkelig på enten ved å slå opp i ei medbrakt bok, eller sjekke det når vi kom hjem. Men nå! I 2025 har vi andre muligheter. Kall det gjerne et pedagogisk verktøy. Vi har nemlig ChatGPT!
Det er mye en kan lure på! Men det er jaggu mye en kan finne svar på også med en liten konferering med det o store internettet. Selv på skogstur.
Svaret er her:
Så da visste vi det. Og neste «døde mus» kom i form av en maur. Eller; rettere sagt noen hundre tusen maur. For vårt neste undrespørsmål kom som følger: Hvorfor tar maur så korte skritt? Ha! Chat GPT visste det også:
I dag har jeg hatt ei Ole Brumm-økt i barnehagen. Vi fikk nemlig BÅDE gjort det vi hadde tenkt vi skulle PLUSS alt som den døde musa, myggen og mauren førte til. Ei «ja takk begge deler»-økt, som Ole Brumm ville ha sagt.
Og enda rakk vi bare å benytte oss av et par av de «skogslekeapparatene» som fantes rundt leirplassen vår. De får vi benytte oss fullt av en annen gang.
På hjemveien måtte vi jo rekke å se om musa fortsatt lå der. Og legge på litt mer mose. Musa var jo fortsatt synlig fra sida, kan du skjønne. Og dermed bestemte 5-åringen at «gravplassen» måtte utbedres!
Her får vi klatre mer neste gang.
