Kortreist er best, ingen protest😉🎄:
Jeg selger derimot slike i dag. Både kortreiste og lokale er de:
Kortreiste graner selges på åpen dag i juletrefeltet i dag kl 10.30-14.30🎄🙂
Den store reisedagen.
Den siste fredagen før jul. 20.desember. Det er i dag det. Og dagen er snart over. En av de største reisedagene i året, sa de på teve. Selv om vi visst skulle reise litt sånn spredd utover flere dager i år, sa de også. I og med at julaften kommer på en tirsdag. «Hjem-til-jul»- eventuelt “bort-til-jul”-transportene hadde visst startet allerede i går.
Dagen i dag bød på både det ene og det andre. Livet skjer. Noen har reist. Det er de vi har tatt avskjed med for siste gang. Og som ikke kommer tilbake. Ikke til jul engang. Derfra er det ingen billett å få.
Noen har reist med fly og julegaver i bagasjen. Eller med båt eller bil eller noe annet som var logisk og praktisk. Til og med nyhetssendingene har snakket om dem som reiser og dem som kommer i dag. Med fly og båt og buss og alt det er mulig å reise med. En kar skulle til Alicante og ei skulle til Mo i Rana. Både de som reiser for godt, de som reiser på tur og de som kommer preger jula for dem som er rundt dem.
Jeg tror vi kan si at jula kom med tog her på bruket i år. Vy brakte med seg en lett frynsete men ganske tilfreds avlegger preget av post-eksamensstress. Og jammen var de i rute også. Vy og avleggeren, altså.
Jeg håper at både reisestress, eksamensstress og julestress kan minimeres de neste dagene. 21.desember, dagen i morgen, kommer for både dem som reiser hjem til jul og dem som ikke skal noe sted. Og for dem som er igjen når noen har reist for siste gang.
I morgen vurderer jeg å støvsuge bestikkskuffen. Jada, det gjøres hvert år og er vel det nærmeste jeg kommer «julevask». Vi får se. Jeg skal selge noen juletrær også, får jeg håpe. Heldige meg.
Ikke noe av dette krever noen form av konseptet reise. Og det er i grunn helt i orden.
Inn i granskauen.
Nissetorsdag.
Vi ropte og sang og ropte igjen. Og til slutt kom han! Litt sjenert, litt snublete og en smule forvirret. Men han kom. Nissen altså! Og unger og voksne kunne både vinke og hilse «God Jul» til den rødkledde før han forsvant tilbake til skogs der han kom fra. Og så kunne vi utforske godsakene han satte igjen til oss.
Det er en glede å «nissefeste» med alle barnehageungene. Og er det ikke fint da, at Mia som ikke liker rosiner ga bort sine til Anna som eeeelsker rosiner så mye at hun måtte lage et rosinfjell på bordet. Og at Anna, som bare liker gule sukkertøy, kunne gi alle de rosa som «betaling» til Mia siden hun liker dem kjempegodt! Og Per som satt i midten forholdt seg helt kald og rolig til fråtsingen. For nisseposen hans lå i hylla hans. Han skulle nemlig spare den til han kom hjem, sa’n, med et mildt sagt tilfreds glimt i øyet.
Og så klart så er det noen som liker nissegrøten best med smør på. Og noen vil bare ha sukker og kanel. Mens andre vil ha alt og den tredje vil ha «kamel». Men en ting er sikkert: grøt er favorittmaten til nissen!
Men nisseungen som beundret det pyntede juletreet var kanskje det aller mest magiske i dagens førjulsmagi.
Takk for denne nissetorsdagen både til nissen og nisseungene med følge 😊
Dagens tre.
Igjen!!!
Driller julegaver.
I dag juler vi her på småbruket. Altså bedriver juleforberedelser. Småbrukeren selger juletrær fra eget felt. Jeg kan se at det stadig vekk er både biler og noen gående som kommer på selvhogst bortpå der.
Mens jeg holder på i snekkerverkstedet. Snekkerbua om du vil. I år blir det visst noen julegaver som lages med drill og golvslakk (!). Blant annet. Og litt resirkulering. Og som vanlig når jeg driver i snekkerbua så glemmer jeg tid og sted. Og plutselig har det gått 2 ½ time og jeg oppdager at jeg er sulten, gitt. Og at det egentlig er tid for ei pause. Overtid. Som vanlig har slikt arbeid en meditativ virkning på meg. Og jeg tenker at slikt som dette må jeg drive mer med. Drill, sag og slikt, altså.
Så han var ikke dum han der Emil i Lønneberget. Snekkerbua var hans «safe-place». Og jeg tipper han fikk en del meditasjon og reflektering under alle de timene han tilbrakte der.
Heldigvis slipper jeg å rømme fra en desperat og rasende bonde og låse meg inne med hjertet i halsen før jeg begynner med spikking. Eller saging og drilling. Jeg kan holde på i snekkerbua akkurat når jeg vil. Så får jeg se om jeg setter på en alarm så jeg husker å ta pause neste gang 😉
Dette må jeg.
Dette må jeg gjøre før jul:
Og her er et par blogginnlegg om akkurat det:
https://friluftsheidi.blogg.no/juletradisjon.html
https://friluftsheidi.blogg.no/tradisjonen-tro.html
Jeg må nesten ingenting. Jeg trenger ikke å vaske huset rundt. Jeg trenger ikke å bake noe som helst hvis jeg ikke har lyst. Jeg trenger ikke gå lucia-tog og jeg trenger ikke drikke gløgg. For jeg MÅ nesten ikkeno’. Men jeg må ut i skogen og tenne bål på julaftens formiddag. Ei lita stund ved bålet i takknemlighet for året som har gått og med refleksjon over livet. Og den tradisjonen har jeg laget meg kun fordi jeg har lyst!
Årets julekveldsbål vil bli det 10. Og antakelig vil det bli med litt tilpasninger. Men det årner seg, vettu. Og det gleder jeg meg til!
Takk til utifriluft for akkurat denne utfordringen .
Åheisanngitt🙈🎄
Løsningsorientert.
Det må jeg kunne si at han var. Han som sto bak denne løsningen da det var «ryddetid» etter lek inne i barnehagen i dag:
Jeg kjenner at jeg blir litt sånn lett smålykkelig av slikt noe. Disse bittesmå øyeblikkene i hverdagen som glitrer i all sin prakt. For den som ser!
Vi som jobber med små barn daglig driver nemlig pedagogikk hele tida. Og det trenger vi slike små påminnelser om stadig vekk. For hva er egentlig en pedagogisk aktivitet? Er det kun det som bedrives i felles samlinger sånn omtrent mellom klokka 10.30 og 11.00 hver dag? Er det det som er pedagogisk? Og så er alt det andre bare hverdagslige ting som vi gjør uten mål og mening? «Bare» lek? Pedagogikk kan defineres slik:
Definisjon: utdanning.no
Så når driver vi egentlig med pedagogikk? Og hvem av oss er det som driver med det? Er det kun barnehagelæreren som driver med slikt når det er samlingsstund eller felles «opplegg»? Og så er alt det andre som barneveiledere, mammaer, pappaer og andre omsorgspersoner noe annet?
Overhodet ikke! ALT vi gjør og ALT vi IKKE gjør i barnehagen er pedagogikk og pedagogisk virksomhet. Jeg har ikke tall på hvor mye innhold ei «vaske-henda-stund» for eksempel kan romme:
Helse; vi vasker for å få rene hender til mat. Hygiene.
Sosialt; vi øver på å stå i kø på en skikkelig måte.
Motorisk; vi vrir og snur på fingre og armer og finmotorikken med og uten såpe øves.
Språk/begreper; vi lærer foran og bak, under og over, skru av og på… Jada, jeg kan fortsette og fortstette.
En enkelt hverdagssituasjon er utømmelig for en liten kropp som skal lære seg å få til alt mulig på egen hånd. Og hvor mye relasjonsbygging som gjøres når det skiftes bleier og barn og voksen har en til en kontakt, det tenker jeg er ganske enormt.
Så ja; pedagogikk foregår i alle hverdagssituasjoner. Og så har vi han her da. Han som satte en liten bil eller ei togvogn under hvert hjørne av lekegarasjen. «For da kan vi bare dra den fram når noen skal leke med den!», som han forklarte.
Jeg er så innmari glad for at jeg var der akkurat da og fikk med meg løsningen. For da ser jeg nemlig at det som ligger til grunn for alt vi driver med i barnehagen virker og settes ut i praksis. I rammeplan for barnehagen, som er vårt styringsdokument der AS Norge sier noe om hva som SKAL være innholdet i dagen, fokuseres det nemlig på en rekke fagområder. Sju stykker.
- kommunikasjon, språk og tekst
- kropp, bevegelse, mat og helse
- kunst, kultur og kreativitet
- etikk, religion og filosofi
- nærmiljø og samfunn
- natur, miljø og teknologi
- antall, rom og form
Fagområdene skal sees i sammenheng, være en gjennomgående del av barnehagens innhold og arbeidet med dem skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Kilde: udit.no.
Et av disse fagområdene er som sagt natur, miljø og teknologi. 5-åringens praktiske og kreative ide er uten tvil teknikk! Teknikk i praktisk og meningsfull bruk for en 5-åring. Og teknikk som kan prøves, utforskes og lekes! Og jeg vet at de fleste av de andre fagområdene også er del av den aktuelle hendelsen. Igjen: jeg er sååå glad for at jeg fikk med meg denne lille hverdagssituasjonen. Teori som kan settes ut i praksis er gull. Både for en 5-åring som kanskje blir ingeniør eller noe annet løsningsorientert om noen år. Og for en 52-åring som ikke kan gjøre annet enn å applaudere. Applaudere for løsningsorientering og kreativitet. Og pedagogikk!