Nå må det ut! Jula varer helt til påske, synges det. Men NÅ må grana UT! Hvis ikke begynner den vel å vokse og ender med å overta hele stua. Det lukter fortsatt friskt gran her i huset, men nå kjenner jeg at tida er inne. Så i dag var «juleferien» definitivt over. Avleggeren reiste tilbake til hovedstaden og grana ble «avglorifisert». I morgen forsvinner den ut. Og vi kan til tross for en både stillere og mørkere stue se fram til lengre og lengre og lysere og lysere dager 😊
8.januar og 8 blå.
Det er 8.januar, men 8 blå er det vel ikke akkurat. Men det 8 stikkordet i Frodiths januarmoro. Denne gangen blir det ikke ett bilde. Det blir åtte. Åtte utebilder rett og slett fordi blåtimer nytes aller best ute. Og dermed blir det mange blå bilder. Her kommer mine 8 blå fra det omfattende blå arkivet:
Blåtimen kan være både mystisk og vakker. Blå natt og blått hav fins det mye av her på den blå planeten.
Livet på sosiale medier.
Hva viser du fram?
Hva er framsida?
Og hva er baksida?
Har du forsynt deg med en jafs?
Av livet?
(Bilde delt fra Facebook)
Lek i kulda.
Jeg mistenker Frodith for å være en smule synsk nå da hun har gitt oss januar-moro med stikkord «kulde» akkurat i dag. I går da dette bildet ble tatt var det rundt minus 25 grader her på småbruket. Det er ikke vanlig. Det er veldig sjelden kaldere enn minus 15 her. Og minus 20 og kaldere er svært sjelden. Noe ekstremvær vil jeg vel ikke kalle det allikevel. Vi er i Norge. Og det er vinter. Men at det er kaldt kan jeg være enig i.
Nå fyrer vi i tre ovner for å holde det gamle tømmerhuset rimelig lunkent det meste av døgnet. Men litt eksperimenter i løpet av en dag må vi ha med. Akkurat dette eksperimentet har jeg erfart at fungerer når det ikke er kaldere enn mellom 15 og 20 minusgrader også. Det er dermed testet ut både profesjonelt og på privaten. Og i helga har forholdene virkelig ligget til rette. Og med dette fikk vi nok minst 7 minutter med frisk luft i går, selv om det var kaldt.
Frodith inviterer til januar-moro. Og vi er med på leken selv om den kan være kald innimellom 😊
En liten videosnutt av eksperimentet ligger blant annet på instagram: @heidisspace
Januarmoroa fortsetter med nye stikkord hver dag:
Dagens bålterapi.
Når bålterapi så absolutt er påkrevet, men verden byr på 28 minus og formen er så der, ja da må slike som meg skaffe meg bålterapi på litt andre måter. Løsningsorientering ble vel stikkordet for dagens bålterapi.
Det ble piknik ved bålet. Kakao, kaffe og nygrillede smultringer. På bålet. I peisen. Da kan temperaturen ute gjøre akkurat som den vil. Med langrenn på tv og lukten av den fortsatt friske julegrana inn fra venstre så ble det «skogsturmedbålfølelse» allikevel. I alle fall når godvilja og fantasien ble lagt til. Og det ble den jo! Takk til småbrukeren og avleggeren som ble med på «båltur»😊
Det er hva jeg kaller en smak.
Dette er hva jeg kaller en smak av sommer. Og nettopp smak er dagens stikkord i Frodith sin januarmoro. Og nå kjenner jeg at jeg gleder meg bittelitt til 25 minus og høye snøplogkanter byttes ut med milde vinder, sol og en bugnende hage og et rikholdig drivhus. DA skal vi lage mat med gode og kortreiste smaker. Foreløpig får vi kjøpe det vi skal lage gode smaker av på butikken. Men snart!
DeLillos synger «det er hva jeg kaller en smak av honning». Jeg går for sommer. Honning er jeg ikke så glad i. Smaken er jo som kjent som baken: den er delt. Noen liker mora og noen liker dattera. Og noen liker honning, mens andre liker sommer 😊 Lag deg en god og smaksrik lørdag!
Frodiths utfordring finnes her:
Terapi av noe slag.
Terapi kan i grunn være så mangt. Bålterapi, for eksempel, er noe jeg er sterk tilhenger av. Rundt bålet kan mange både verdensproblemer og mer lokale diller både utforskes og noen ganger til og med løses. Jeg er tilbøyelig til å påstå at bål i seg selv kan løse ting. Erfaringsmessig virker det som regel ganske oppklarende i alle fall.
Pelsterapi er noe annet jeg er tilhenger av. Her i huset har vi vår egen firbente pelsterapeut. Han har en vei å gå før han virker optimalt, han har tross alt akkurat fylt ett år. Men han er både i stand til å være sympatisyk og til å trøste om noen skulle trenge det. Om ikke noe annet så finner han på såpass mye på såpass kort tid at fokuset flyttes fra det som gnager og til å rydde opp etter han…. 😉
Terapien jeg har fått i dag heter derimot fotodynamisk terapi. En smule mer teknisk, sånn passe smertefull men rett og slett og forhåpentligvis mer effektiv enn både bål og pels. Til akkurat denne utfordringen. Denne kroppen har nemlig blitt invadert av noe uhumskheter av noen kreftceller som ikke hverken kan tenkes vekk eller båles vekk for den saks skyld. Denne gangen er det heldigvis av det mindre livstruende slaget enn for et par år siden. Dermed kan heldige jeg avslutte dagen på egen sofa. Og den sofaen byr jammen meg på pelsterapi innimellom også.
Så satser både pelsterapeuten og jeg på at de uønskede cellene er eliminert. De får ikke bli med meg videre inn i 2024. I alle fall ikke om jeg får bestemme. Og dukker de opp igjen så satser jeg på at de er av typen som kan fjernes med en ny runde terapi. Fotodynamisk. Hilsen pelsterapeuten og meg. Jeg satser på at bålterapi med noe innslag av pelsterapi blir nok resten av året.
Dag 5 og snømannsesong.
Det er dag fem i Frodith sin januarmoro og det er snømannsesong. Det er snø nok. Men alt for kaldt for bygging av snømann. Men snømann er dagens stikkord. Og slike har jeg bygd veldig mange av. Et år nummererte og telte vi alle, jeg og min «partner in crime», snømanncrime. Jeg husker ikke hvor mange det ble. Men et eller annet sted mellom 40 og 50 tror jeg. Det var i alle fall de vi dokumenterte.
Det var snømenn med lue, med sjørøverhabitt, flere kattesnømenn, en Crocodile Dundee, en som drakk akevitt (!), noen sto på hue og noen klatra i trær.
Det ble en som klatret i epletreet som ble mitt bidrag i dag. Jeg husker ikke hvilket nummer i rekka den var 😉.
Lenge leve latskapen.
Eller? Nytt år og ny rutine testes. Denne gangen «hvordan snike seg unna den tunge turen på matbutikken med alt for lang og komplisert handlelapp når energien ikke strekker til»?. Med en handlelapp som er så lang som et vondt år og litt til!
Dermed tester vi Oda! Så langt går det relativt bra også! Selv om vi fikk noe inni granskogen mye dopapir (?) denne gangen. Samt noe skrei… Som jeg ikke riktig vet om det var meningen at vi skulle ha.
Leketøy for husets katt fikk vi også med. Masse papphus å leke i 😉. Se bildet.
Etter å ha pakket ut sju esker med varer så kjenner jeg meg ikke så innmari lat allikevel. Selv om vi til og med har en Oda som lager middag disse dagene. Men utpakkinga – det var ikke akkurat latmannsliv.
Smiiiiil…
…det er torsdag.
Og “smil” er dagens stikkord på: