Jeg tenkte at det var jo en fin blogg-overskrift. Helt til jeg kom på at det ikke engang er innbytterbenken jeg befinner meg på! Avskiltet, er vel mer riktig.

Det er en litt pussig ting, det der. Å være litt «utafor» og ikke delta. I alle fall ikke i samme utstrekning som jeg er vant til.

I dag havnet jeg på benken to ganger. Først ved å ankomme planleggingsdag i barnehagen jeg har jobben min i nesten tre timer etter de andre. Avtalte tre timer etter de andre. For å henge meg på planlegging og forberedelser til et nytt barnehageår. Et barnehageår som jeg kun skal være en del av noen ørsmå timer i uka. Det er spesielt, selv om det nå er fjerde året…

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

I den grad jeg har deltatt på slike arbeidsdager de siste åra, så har jeg jo også kjent at det har vært spesielt. Men jeg tror det er ekstra rart i år. For nå skjønner jeg jo at den «avskiltinga» er rimelig permanent.

Den siste økta i dag havnet jeg på enda en benk. Ikke innbytterbenk eller reservebenk denne gangen heller. Mer sånn tilskuerbenk. Og der begynte det jo å klø for meg ganske så fort. Tålmodigheten var oppbrukt rimelig kvikt. For jeg ville jo også prøve.

Nå er jo ikke ballsport der rask reaksjon og raske retningsendringer både framover, bakover ot til siden, samt avstandsberegning og koordinasjon, noe for meg. Denne kroppen og dette huet vil rett og slett helst ikke være med på slikt noe. Allikevel så måtte jeg jo prøve. Det kunne jo hende det gikk! Så jeg bytta inn meg sjøl og fikk prøvd noe jeg aldri hadde gjort før.

Joda. Det gikk da på et vis. Helt til jeg fant det best å innta benken igjen. Ventebenken, ikke innbytterbenken. Og instruktøren sa at han hadde hatt folk som hadde testet sporten MED rullator. Så da så.

Pickleball, heter det visst.