Nei, akkurat. Jeg vet jo det. Men inni mitt naive hode så kom jeg nok allikevel til å streife tanken at det skulle være bittelitt viktig å tilby slike som meg etellerannet, i alle fall når etellerannet eksisterer. Sorry for det. Min feil. «Ta’rei sammen!»
Det første avslaget om oppfølging av skrog og tilstand har altså landet i postkassa. I brevs form. 3 sider. Avslag på grått papir. På hvitt papir da. Ifølge fastlege og eier av sitatet, så var det vel kanskje ikke akkurat uventet. Helsevesenet er nok fortsatt mest tilpasset og antakelig mest glad i diagnoser som kan repareres. Jeg bebreider dem ikke. Det er ikke moro å kjenne at man kommer til kort. I know.
Dama med sitat og fastlegerolle formaner også som følger: Nå skal du ikke tenke «full fart forover». Det har du gjort. Det hjalp ikke. Du skal tenke at «her og nå er det slik og det kan være bra det også». Jeg mistenker at hun er inne på noe.
Så da skal dronninga av ventelister fortsette å stå på akkurat det. Ventelister. Til noe annet som ikke hjelper eller som i aller beste fall hjelper bittelitt. Tålmodighet kom gjerne til meg, her skal du få litt å bryne deg på!
Imens leser jeg «Men du ser ikke syk ut» av Ragnhild Holmås. Jeg har en sterk mistanke om at det kommer til å prege denne bloggen noe framover. Blir både forbanna, lei meg, ler og frustreres av ordene. Engasjert med andre ord. Advarsel gitt. OG jeg har skaffet meg plass på et annet tilbud. Sjøl. Det kostet meg en mail og 300 kr. Hva jeg forventer av det? Ha’kke peiling. Noe, tror jeg.
Og jeg prøver å gjøre ting «her og nå» som er litt ålreit. Som å henge i skogen hele natta, se på solnedgangen og soloppgangen, høre regnet tappe på tarpet, lage mat på propan, bade og bade litt til. Sammen med åbbår, rompetroll og ender. Til og med en badende gjest på tobein, MED kaffe på termos. Øyeblikksnytelse!
Og jo: jeg ser syk ut. Ganske ofte. Rett før denne vakre selfien for eksempel. Når slagsida er såpass påfallende at kjepp, altså gåstav, er fullstendig påkrevet for å ta seg 2,5 meter fra hengekøya til vannet for å ta seg et deilig morgenbad. Da ser man sjuk ut. Det gjelder å forte seg uti for når jeg endelig er omgitt av vann gjør det ikke så mye om jeg bikker…
