Kan du ikke begynne å blogge igjen da, sa dama. Jada, jeg hørte riktig. Det var ikke la oss ta (enda) et glass vin eller la oss ta en fjelltur eller la oss ta en tur på hytta på fjellet og drikke litt vin denne gangen…..
Og så gjorde a det, vet du. Altså jeg. Opprettet blogg. Og undertegnede fikk spørsmål fra datteren: Hva slags blogg?
Må det være en slags? Rosablogg, treningsblogg, turblogg, matblogg, kakeblogg (haha), interiørblogg…de fins visst alle sammen, sa a. Vi (hun) ble enig om at «livsstilsblogg» var mest riktig.
Ideen er altså at undertegnede, relativt ung og oppegående (helt subjektivt vurdert, selvfølgelig) skal lage en blogg som potensielt skal bli lesbar for andre enn meg selv. En liten utfordring sånn helt i startfasen er jo at man ikke aner hva man eventuelt skal blogge om. Så veien får bli til mens jeg skriver…
Selvfølgelig tar jeg meg den frihet å mene både mye og mangt om både ting jeg har greie på og ting jeg rett og slett ikke har peiling på. Det siste sier jeg selvfølgelig ikke noe om til andre. Politikk, mote, krig og fred, nyheter, tv-serier….det er jo såååå mye her i verden å mene noe om. Å få lov til å mene noe om viktige og bittelitt mindre viktige saker på trykk er jo fryktelig fristende og en kjempegod ide. For meg!
Rosablogging er jo en mulighet. Jeg har greie på rosa. Er innehaver av opptil flere plagg i nevnte farge. Både fleece, ulltrøyer og ikke minst stillongs i den vakre fargen er observert. Dessuten gjør yrkesvalget at man er innehaver av friske og rosa eplekinn både støtt og stadig. Her er også uante muligheter til å sprite opp bloggen med noen «dagens outfit-bilder». Det vil nok spesielt dattergenerasjonen sette pris på.
Jeg liker mat også. Og vin!Gjerne i kombinasjon med hverandre. Mye og mangt kan sies og skrives om det temaet. Det går til og med an å skrive mens man inntar nevnte nytelsesmidler. Det inntas gjerne rundt 5 måltider om dagen, så her skulle det være rikelig med stoff å skrive om. Vin inntas noe sjeldnere, ansvarlig som jeg er, tross min relativt unge alder. Erfaring tilsier allikevel at det er mye å skrive om etter inntak av de edle dråpene….
Og man har hus. Og hytte. Med interiør i hauger og lass. Jeg har både gardiner og sofaputer, kunst på veggen og bøker i bokhylla. Et og annet kubbelys med og uten stæsj er faktisk også observert og undertegnede oppdaget ved en tilfeldighet at det faktisk lå en duk på stuebordet her om dagen. Den var i forbløffende god stand. Antakelig grunnet beskyttelsen den hadde hatt av flere ukers beholdning av aviser. Ideer til minst 10 blogginnlegg om interiør er innom tenkeboksen bare fra mitt nåværende utsiktspunkt her i sofaen.
Man har familiemedlemmer som helt sikkert stiller seg til disposisjon for deltakelse i blogginnlegg. I den grad jeg har tenkt å spørre om lov. Anonymisering er jo en mulighet, men fryktelig upersonlig, da. Barneoppdragelse, samliv og den bedre halvdelens nykker har man jo god greie på. Her kan jeg sikkert bidra med tips til en potensiell bloggleser. For ikke å snakke om egen fortreffelighet i nevnte sammenhenger. Ellers kan jeg jo skrive om andre. Ren sladder altså.
Her er det nok mye å lære bort, tror jeg, særlig med tanke på lang erfaring med barn i alle aldre, samboer og et varierende antall kjæledyr. En og annen bestefar og kusine kan man også skilte med, for ikke å snakke om svigermor!
Jobber gjør man jammen også til vanlig. Der er man jammen meg borti både fag, «kunder», sjefer, underordnede og kolleger hver eneste dag. En faglig blogg med tips og råd og lure tanker om verdens viktigste yrke høres både passe seriøst og tilstrekkelig nyttig ut. Det kommer, det kommer…..
Reiseblogger leser undertegnede med stor interesse. Og reiser gjør en da vanligvis. Fjellturer og charterturer er en sak. Og man er dessuten stadig på farten både til og fra jobb, trening, skog, skole og ikke minst butikken. Her er dama som legger mange mil bak seg i løpet av et år, skal jeg si deg. Avstand til resten av verden kan ha noe å si. Og ikke bare er jeg god til å reise med bil og andre transportmidler. Beina brukes også (vanligvis) i ett sett. Og sykkel. Det kommer muligens reprise på et blogginnlegg om sykling. Dog ikke skrevet fra sykkelsetet. Blogginnlegget vil forklare hvorfor.
Konklusjonen er vel som følger: Jeg har sinnsykt (for øvrig et uttrykk som ungdommen nok allerede har sluttet å bruke!) mye å blogge om! Undertegnede lever jo et helt fantastiske, unikt, spennende og helt normalt, ordinært liv! Kjempeinteressant for alle og enhver, skulle jeg tro! Og skulle det mot formodning ikke være interessant for andre enn meg selv, så er vel ikke det helt avgjørende heller. Med et behov for å uttrykke seg som langt overskrider kapasiteten til en normal facebookprofil og er helt uforenlig med twitter og dens «maks så mange tegns politikk», ser jeg nå blogg som naturlig og nødvendig løsning. Blir en fin avlastning for samboeren som er den eneste man ser for tida det. Fortsettelse følger…..
