Jeg skulle jo liksom skrive blogg da. I alle fall tenkte jeg det litt tidligere i kveld. Minst en to-tre temaer og innfallsvinkler svirret litt sånn flyktig rundt i huet. Og jeg hadde jo hele kvelden. Så planen var å snekre sammen i alle fall ett innlegg. Gjerne to.
Men så havnet jeg på google da… I går fikk jeg nemlig et stikkord som ikke lar seg glemme av et surrete hue en gang. Riktignok brukte stikkordet litt tid før tankene beit på. Men da det først skjedde…ja da ble det ikke blogg for å si det slik. For da ble det googling av ruter, turbeskrivelser og -erfaringer. Det ble studering av diverse digitale kart og bilder. Stikkordet handlet jo om tur, selvfølgelig. Og når friluftsheidi får los på noe slikt, ja da går tida fort! Og så plutselig var det sent og snart leggetid. Og ikkenoe blogginnlegg.
Sånn gikk det. Men han her er ikke så overrasket. Ikke at han egentlig bryr seg, heller. Men følger med, det gjør han. Selv om han i bunn og grunn syns det er helt unødvendig av oss tobeinte å drive å reise på tur rett som det er. 
Blir sikkert fint med tur 🙂 Herlig pus! 🥰
Det blir det stort sett alltid 🙂