Hvem er det som tramper på min bro? Kjenner du igjen frasen? Det gjør i alle fall 4-åringene som jeg henger med rett som det er.

Tidligere denne uka var vi på tur. Til Eventyrbrua. Et spennende og forlokkende navn. Hva slags bru er det? Både for 4-åringer og 48-åringer. Vi var ute på eventyr med tursekk, utforskertrang og pågangsmot. Og vi møtte eventyret i fjellskogen. Til 4-åringenes overraskelse, og helt etter min og kompanjongens plan.

Det aller første vi måtte gjøre var å liste oss fram til brua så trollet ikke hørte oss. Det er i seg selv en utfordring når vi er åtte 4-åringer og to 40-ish-åringer på tur. Da vi kom helt fram og gikk forsiktig over brua skjønte vi at trollet hadde hørt oss tross alt, for det tittet fram fra under brua.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det første vi måtte gjøre var å høre «Bukkene Bruse»-sangen. Heldigvis tilbyr enkelte fjellskoger internettilgang, så musikk ble det. Allsang og lek hånd i hånd og bukker på repeat. God stemning. Noen fant «trollhår» i bekken, andre klatret på gelenderet og mange måtte undersøke både troll og geiter på nært hold. Det vil si både med hender og øyne.

Etter ei god matpause ville de fleste gå videre oppover stien. Der var det klopper å balansere på og kompanjongen og brorparten av gjengen forsvant over haugen. Sistemann var ikke ferdig med bukke-leken. Hun ville leke «Bukkene Bruse» og jeg skulle være troll. Hun tok rollen som alle tre bukkene.

Replikkene var kjente og jeg installerte meg delvis under brua:

Trollet meg: «Hvem er det som tramper på min bru?»

Anna, 4 år: «Det er den minste Bukken Bruse som skal til setra og spise gress!»

Trollet meg: «Nå kommer jeg og tar deg!»

Anna, 4 år: «Nei ikke ta meg. Jeg er liten og tynn, vent på broren min, han er mye større»

Trollet meg: «Javel da»

Den minste bukken trippet over brua før hun bråsnudde og startet på nytt, nå som den mellomste bukken. Hele seansen gjentok seg. Replikkene var tro mot eventyret, men 4-åringen brukte sine egne begreper. «Til seters for å gjøre seg feit» ble til «til setra for å spise gress». Og selv om en av de andre brukte uttrykket «spjut» om den største bukkens horn, sa Anna, 4 år «horn».

Etter hvert kom de andre ungene tilbake og selvfølgelig ville de være med. Stas for Anna som fikk oppleve å være initiativtaker og «sjef» i leken. Jeg ble derimot skvisa ut og måtte gi rollen som troll videre til en av de andre. Det var helt greit. Jeg hadde jo utspilt min rolle og gjort nytta mi.

En liten tur i fjellskogen ble faktisk til «Rammeplan for barnehager» på ei lita lekestund. I sin helhet.

Ikke bare hadde ungene selv, og ikke minst Anna, fått utløp for eget initiativ. Hva som skjedde, hvordan leken utviklet seg både innholdsmessig og hvem som ble involvert ble utelukkende bestemt av barna selv. Medbestemmelse. Som voksen kunne jeg bare legge til rette med ei spennende eventyrbru og stille meg til rådighet og bli med i leken. Og trekke meg unna når det ikke var behov for meg lenger. Og alle fagområdene var vi jammen innom på den lille stunda. Særlig Anna som levde seg helt inn i leken:

Anna lekte med språket og teksten som hun kjente fra før. Hun brukte både metakommunikasjon da hun instruerte meg og de andre om rollene våre og hun gjenfortalte teksten i leken sin. Og hun brukte sine egne ord og formuleringer. (1)

Vi lekte med hele kroppen. Og vi måtte trampe med føttene over brua. (2)

Vi hørte musikk som vi kjente fra før og den fine Eventyrbrua med de fine figurene inspirerte til lek av det kreative slaget. Ungene gikk inn i roller og «spilte» eventyret i leken sin. Og vi ble enda mer kjent med eventyret som kulturbærer. (3)

Bekken og fjellskogen rundt ble en eventyrlig ramme rundt leken vår. (4)

Vi måtte vente på tur, ta roller og vi hørte til og med et smell som nok kom fra en som var på fuglejakt. Det satte i gang litt filosofering hos noen. (5)

Vi opplevde et nytt og spennende område i «nærmiljøet» vårt og scenen vår lå til og med rett ved ei ekte seter. Akkurat ei slik som vi finner i eventyret. (6)

Vi hadde tre geiter som skulle til seters. Dermed måtte vi gjøre alt tre ganger. Vi hadde geitene som var oppå brua og trollet som var under brua. Her er det både antall og rom (oppå/under). (7)

Det aller viktigste er at vi lekte hele tiden. For den som er fire år er det i leken utvikling og læring skjer. Det er der Anna får utviklet sin medbestemmelse, språket sitt og alt det andre rammeplanen og vi vet at er viktig. Jeg kjenner jeg er heldig som en gang iblant kan slenge meg med og bidra til at leken vi er så avhengig av faktisk foregår. Nå fikk jeg både tilrettelagt og inspirert, deltatt i rolle da det var nødvendig, trukket meg litt unna når det var riktig og observert fra sida.

Lek er gøy, selv om jeg må være troll. Lek er livet. Særlig for geiter som skal til setra og spise gress.

Den største bukken. Han med “spjut”.

Rammeplanen og ukas tur til eventyrbrua sendte oss innom alle fagområdene:

1. kommunikasjon, språk og tekst
2. kropp, bevegelse, mat og helse
3. kunst, kultur og kreativitet
4. natur, miljø og teknologi
5. etikk, religion og filosofi
6. nærmiljø og samfunn
7. antall, rom og form